DOE & National Nuclear Security Administration & LLNL
To menn i dress i ørken

Hvem oppfant hydrogenbomben?

Han utviklet historiens kraftigste bombe og mente at bugnende lagre av atomvåpen var den eneste veien videre for USA. Men da han vitnet mot en kollega, ble Edward Teller frosset ut av det vitenskapelige miljøet.

Flere vitenskapsmenn arbeidet med utviklingen av hydrogenbomben, men blant de mest fremtredende var den teoretiske fysikeren Edward Teller - ofte omtalt som "hydrogenbombens far".

Han ble født i Ungarn og reiste til USA i 1935 for å unnslippe den økende antisemittismen i Europa etter Hitlers maktovertakelse i Tyskland.

I USA spilte Teller en viktig rolle i utviklingen av atomvåpen og var en del av Manhattan-prosjektet, som skapte den første atombomben under andre verdenskrig.

Til tross for sitt store bidrag til atombomben er Teller mest kjent for sitt arbeid med hydrogenbomben - et kraftigere våpen som utnytter energi fra sammensmelting av atomer, i motsetning til den fisjonsbaserte atombomben.

Sammen med matematikeren Stanislaw Ulam utviklet han det såkalte Teller-Ulam-designet, som dannet det tekniske grunnlaget for hydrogenbomben.

Den første hydrogenbomben basert på Tellers ideer ble prøvesprengt 1. november 1952 og var 1000 ganger kraftigere enn atombomben over Hiroshima.

Teller vitnet mot kollega

Gjennom hele karrieren var Teller en svært kontroversiell person.

Han var en ivrig forkjemper for atomvåpen og hadde store konflikter med fysikeren J. Robert Oppenheimer, den ledende skikkelsen i Manhattan-prosjektet.

To menn i dress i ørken

Utviklingen av hydrogenbomben skapte stor splittelse mellom J. Robert Oppenheimer (t.v.) og Edward Teller (t.h.).

© DOE & National Nuclear Security Administration & LLNL

I motsetning til Teller var Oppenheimer motstander av utviklingen av hydrogenbomben og mente at atomvåpen burde begrenses og kontrolleres strengt.

I 1954 ble Oppenheimers sikkerhetsklarering brakt opp til fornyet vurdering av myndighetene. Under høringene vitnet Teller mot Oppenheimer og uttalte at han anså ham som en sikkerhetsrisiko for USA.

Vitneutsagnet spilte en vesentlig rolle i beslutningen om å inndra Oppenheimers sikkerhetsklarering, noe som satte en effektiv stopper for hans rolle som ledende atompolitisk rådgiver for den amerikanske regjeringen.

Etter hendelsen ble Teller utstøtt av store deler av det vitenskapelige miljøet, ettersom mange mente at han hadde forrådt en kollega for å fremme sin egen karriere.