En varsler er en person som avslører kritikkverdige eller ulovlige forhold. I mange land er varslere omfattet av særskilte regler og lover som har til formål å beskytte dem.
Ideen om særskilte lover for varslere går tilbake til 600-tallets England. Her belønnet loven de undersåttene som avslørte ulovligheter som gikk ut over kongen. Det tidligste eksemplet er fra 695 e.Kr., da kong Wihtred erklærte at frie bønder kunne motta “halvparten av bøten og profitten fra arbeidet” hvis de anmeldte en mann som arbeidet ulovlig.
Samuel Shaw ble først avskjediget og arrestert – og senere hyllet som en nasjonalhelt.
Varsler ble arrestert
Hvem den første varsleren var, er uvisst. Men en av de første navngitte var den amerikanske marineoffiseren Samuel Shaw, som i 1777 ble vitne til at hans øverstkommanderende “behandlet fanger på den mest inhumane og barbariske måte”.
Shaw anmeldte torturen, men ble i første omgang kastet ut av flåten. Senere ble han arrestert og anklaget for injurier. Ved den etterfølgende høringen erklærte Shaw at han hadde gjort “intet annet enn min plikt”.
Retten frifant Shaw, og Kongressen vedtok en lov som beskyttet varslere og understreket at enhver amerikansk borger har plikt til å opplyse myndighetene om embetsmenn som begår “lovbrudd, svik eller forseelser”.
Det engelske begrepet for varsler er whistleblower, som stammer fra 1800-tallet og refererer til at datidens politibetjenter blåste i en fløyte for å gjøre oppmerksom på ulovligheter. Ordet ble særlig populært på 1960-tallet.