10 enkle sparetips fra din bestemors tid

Dagens energimangel og høye inflasjon bringer minner om krigsvinteren 1941 og oljekrisen i 1973. Da var ukeblader og aviser fulle av tips om hvordan husmoren og alle andre kunne spare energi og få mer ut av de knappe ressursene.

Dagens energimangel og høye inflasjon bringer minner om krigsvinteren 1941 og oljekrisen i 1973. Da var ukeblader og aviser fulle av tips om hvordan husmoren og alle andre kunne spare energi og få mer ut av de knappe ressursene.

Shutterstock

Sveriges statsminister Olof Palme (1969–76) var ikke i tvil om at oljekrisen i 1973 ville få dramatiske konsekvenser for måten landets innbyggere ville leve på fremover:

«Ut av dagens krise vil det komme mange ideer og forslag til hvordan vi kan håndtere energi bedre, planlegge for fremtiden, kanskje delvis endre livsstilen vår.»

Spådommen holdt stikk – mange fikk det travelt med å isolere huset og kjøpe A-klassifiserte kjøleskap.

Likevel har dagens krise rammet oss hardt, for vi har tydeligvis ikke vært flinke nok til å huske tipsene og sparetriksene våre besteforeldre brukte. Så det er fortsatt inspirasjon å hente i Olof Palmes ord og tidligere generasjoners anstrengelser.

Her er 10 gode, gammeldagse sparetips:

Blodmat – sunt og billig

Den danske Gyldendals Sparebog fra 1941 var på 400 sider og inneholdt et vell av ideer til hvordan man kunne spare i løpet av den første krigsvinteren. Boken inneholdt også en spesiell formaning fra Norge:

«Danskene må lære å spise blodmat – å tilberede den på forskjellige måter og spesielt sørge for at barna spiser den», formante skribenten Sigrid Melbye.

Blod var billig og sunt – og på 1940-tallet kunne ikke slakteriene i Danmark finne avsetning for alt blodet som kom fra produksjonen. Helt annerledes var det i Norge og Sverige, påpekte Sigrid Melbye. Her blir blod rett og slett sett på som mat, skrev hun.

En oppskrift: Ifølge Sigrid Melbye lages sunne og næringsrike blodpannekaker av 150 gram mel, 2 ss sukker og 1 liter blod.

Blodpudding er fortsatt populært i Sverige og består av blant annet svineblod, melk, mel, øl, sirup og allehånde.

© David Castor / Wikimedia

Tette vinduer

Under oljekrisen i 1973 var huseiere og leietakere opptatt med klar plast i metervare, for vinduene skulle isoleres i en fart. Naturligvis var termoruter og forsatsvinduer best, men den stillestående luften bak plasten isolerte også – og samtidig var den gjennomsiktig slik at gratis dagslys kunne slippe inn.

I okkupasjonsårene (1940–45) ble det anbefalt å tette rundt vinduet med fem centimeter brede papirstrimler. Fire strimler skulle brettes på langs og tilpasses så de dekket spalten hele veien rundt.

Papiret ble holdt på plass av hjemmelaget melklister – og limet kunne vaskes bort til våren, lovet Gyldendals Sparebog.

Spar på vannet

I 1973 ble badekaret en syndig luksus som ingen turte å unne seg. I stedet anbefalte medier og myndigheter korte dusjer med en innlagt pause mens man såpet seg inn.

Dansk TV gikk i spissen ved å sende en av sine toppreportere under kalddusjen. Uffe Ellemann-Jensen ble berømt den kvelden og drev det senere til å bli utenriksminister.

Dusjen er forresten mye eldre enn man skulle tro. Allerede de gamle grekerne stilte seg under det rennende vannet fra en bekk ført til badeplassen via et system av kanaler.

Grekerne foretrakk kaldvask da de mente det styrket huden og fikk den til å se sunnere ut.

© Wikimedia / Wellcome Collection / Leiden National Museum of Antiquities

Fra romertiden forteller Plinius den eldre (23–79 e.Kr.) at dusjen ble oppfunnet av en rørlegger ved navn Sergius Orata. Han kalte oppfinnelsen for et «hengende bad».

Orata installerte dusjen hos de velstående huseierne i badebyen Baiae som ønsket å pimpe opp boligen sin.

Tinnfolie i lampen

Et spareråd fra krigens tid lød på å kle lampeskjermer med tinnfolie, slik at lyset kan konsentreres i den retningen det er mest behov for.

Gå i spiskammeret

I 1973 ble svenskene sterkt oppfordret til å gjenåpne det glemte spiskammeret.

Fra tiden før kjøleskapet ble maten oppbevart i et lite, vindusløst og gjerne nordvendt rom. Ved å bruke det gamle spiskammeret kunne kjøleskapet slås av og strømforbruket reduseres, ble svenskene fortalt.

Når det gjaldt oppvaskmaskiner og vaskemaskiner, burde de fylles helt opp, og den elektriske strykerullen kunne settes bort.

Rullen ble brukt til å glatte nyvaskede duker og sengetøy. Nå oppfordret ukebladene husstandens medlemmer til i stedet å sette seg på hver sin bunke, slik at duker, laken og dynetrekk ble glatte.

Gratis varmt vann

Under oljekrisen i 1973 foreslo en husmor i Fløng på Sjælland å konstruere en primitiv trykkoker ved hjelp av en gryte og en vannkjele.

I stedet for å legge et vanlig lokk på gryten satte hun en kjele med vann oppå gryten slik at den ble tett.

Slik skapte hun en enkel form for trykkoking som reduserte koketiden, forklarte hun til avisen Politiken:

«Og samtidig gir den en kjele med varmt vann helt gratis.»

Hvorfor bruke en kjele på klassisk vis når man kan bruke den som et lokk til en gryte – og varme både mat og vann samtidig?

© Shutterstock

Kok i høykassen

Folk måtte spare energi allerede i middelalderen. Derfor fant de opp høykassen – en trekasse som ble fylt med høy.

Når husmoren for eksempel hadde kokt opp poteter på komfyren, la hun lokket på kjelen og satte den i høykassen. I den godt isolerte kassen beholdt vannet sin høye temperatur slik at kokingen av potetene fortsatte.

Matlaging i høykasse tar naturligvis lengre tid – poteter må stå i kassen i en time i stedet for 20 minutter på komfyren. Langtidskokte retter som risengrynsgrøt, som tar ca. en time på komfyren, krever to timer i høykassen.

Erfaringene fra oljekrisen i 1973 viste at en høykasse også kan lages av isoporplater eller papp, og at isolasjonen godt kan bestå av sammenkrøllet avispapir eller en dyne.

Høykasser kan isoleres med alt fra skumplast til høy og avispapir. Eller gryten kan pakkes i en dyne i sengen.

© Wikimedia / Göpelschauermuseum / Huhu Uet

Slukk lyset

I 1973 kunne alle spare strøm ved bare å skru av de strømslukende lyspærene på 60 og 100 watt – og de største lyseslukkerne var selvfølgelig kommunene.

I København forklarte avdelingsingeniør P. Christoffersen fra Belysningsvæsenet: «Dersom vi slår på gatebelysningen en halvtime senere og avslutter en halvtime tidligere enn vanlig, vil det gi en besparelse på ca. 8 prosent eller 6000 kWt per dag.»

Flomlysene på kjente bygninger og monumenter ble slått av allerede de første dagene av oljekrisen.

«Men vi har latt flomlyset på Den lille havfruen stå på. Vi tør ikke slå av lyset på henne», innrømmet P. Christoffersen.

Gå i tøfler

Tøfler har sjelden stått høyere i kurs enn vinteren 1973–74.

Skohandler Brock fra Horsens la ut en stor annonse i lokalavisen for å gjøre oppmerksom på de førsteklasses inneskoene butikken hans hadde å by på: «Gi tøfler i julegave!»

Kjør langsomt

Så snart bensinprisen skjøt i været, var oljekrisens bilister som forvandlet. Nå handlet det om å spare på de dyre dråpene, og alle gode sparetips var velkomne.

Pendlere slo seg sammen så det var fire i bilen i stedet for én i hver. Det ble også raskt klart at det koster mer energi å kjøre fort – og at akselerasjon er dyrt. Det handlet om å kjøre jevnt – eller knirkefritt, som svenskene sier.

Handelsdepartementet i Danmark innførte fartsgrenser på motorveien. Fra nå av vil makshastigheten være 80 km/t.

Svenskene ble oppfordret til å kjøre mjukt – eller jevnt – for å unngå drivstoffslukende akselerasjoner.

© Wikimedia / Mr.choppers

Sveriges TV viste den trafikkpedagogiske instruksjonsfilmen «Det är slugt att köra mjukt» (det er klokt å kjøre jevnt).

Bensinlokk med lås var ingen ny oppfinnelse i 1973, men det ble mer utbredt da oljekrisen drev prisene opp. Bensintyven hadde altfor lett spill hvis lokket var lett å skru av. Ved hjelp av en stump gummislange kunne han tappe de dyre dråpene.

Sverige innførte bensin- og varmtvannsrasjonering i 1974, men den ble avskaffet igjen etter noen få uker.

Norge var nær bensinrasjonering, og flere land innførte bilfrie søndager. Bare sjåfører med spesiell tillatelse fikk kjøre ut på de tomme veiene. Men bilistene måtte se seg godt for, for barn lekte ute på hovedveiene og på parkeringsplassene.