Visste du at Aperol Spritz ble oppfunnet for å unngå ballade blant østerrikske soldater? Eller at martinien ble servert første gang da en bartender skulle mikse en dyr drink til en heldig gullgraver? Dykk ned i de klassiske cocktailenes ville historie som også inneholder skjørbuk, pirater og Winston Churchills mor.
Innholdsoversikt
Aperol Spritz

På 1800-tallet raste napoleonskrigene, og østerrikske soldater inntok i en periode Nord-Italia – og også regionens potente vin.
Østerrikske soldater tynnet ut spriten
På 1800-tallet hersket østerrikske soldater i Nord-Italia og nøt gjerne et glass vin på de italienske tavernaene. Til deres overraskelse – og offiserenes forferdelse – var de østerrikske mennene ikke vant til den høye alkoholprosenten i den lokale vinen, og etter flere episoder med ballade og fulle soldater fant østerrikerne rett og slett opp «spritzen»: å fortynne vinen med en skvett vann.
Den originale spritzen var basert på musserende italiensk hvitvin, men den moderne Aperol Spritz stammer fra 1920-tallet, da et lokalt brødrepar, Luigi og Silvio Barbieri, kom på ideen å blande områdets hvitvin med lokale bitterurter og deretter tilsette prosecco.
En klassiker var født.
Oppskrift på Aperol Spritz
Fyll et stort vinglass med masser av is.
Tilsett 2 deler Aperol og 3 deler prosecco.
Tilsett en skvett sodavann, og topp din Aperol med en appelsinskive.
Dark’n’stormy

Romprodusenten James Gosling oppfant dark’n’stormy på den stormfulle øya Bermuda.
Villfaren kaptein fant lykken på Bermuda
Bermuda, hvor den ikoniske dark'n'stormy ble oppfunnet, var i århundrer kjent som «skipsvrakenes hovedstad». Den karibiske øya er omkranset av flere hundre kvadratmeter med livsfarlig rev og rammes ofte av ødeleggende tropiske stormer. Sjømenn fryktet farvannet, spesielt når det var mørkt og stormfullt – og med god grunn.
I 1806 søkte den engelske kjøpmannen James Gosling ly i havnen i Bermuda på sin reise til USA. Gosling kom aldri videre, men kastet seg i stedet på produksjon av rom, og hans Gosling-rom regnes i dag som den eneste ekte rom å lage en dark'n'stormy av, hvor man ganske enkelt blander rom med ginger beer, rikelig med is og en enkelt skive lime.
Oppskrift på dark’n’stormy
Hell en del Gosling-rom og to deler ginger beer i et glass fylt med masser av is.
Rør rundt, og tilsett en limebåt til drinken.
Cosmopolitan

Cosmopolitan er en arv fra 1800-tallets britiske sjømenn som manglet C-vitaminer.
Engelske sjømenn oppfant storbykvinnenes drink
Cosmopolitan-cocktailen som Sarah Jessica Parker nyter igjen og igjen i Sex and The City består i dag av vodka, cointreau, tranebærjuice og litt ferskpresset lime.
Det raffinerte, røde utseendet stemmer imidlertid ikke overens med drinkens historie, for forløperen til cosmopolitan er den såkalte gimlet – en cocktail oppkalt etter admiral Thomas Desmond Gimlette, som på 1800-tallet beordret sjømennene sine å drikke gin med lime mot skjørbuk.
Senere fant sjømennene på ideen å blande rom og deretter vodka inn i den syrlige juicen, og den såkalte vodka gimlet var oppfunnet.
Ved å tilføye cointreau oppfant sjømennene det de kalte en «kamikaze», og basen i denne drinken ble på 1980-tallet brukt til å lage den ultimate filmseriecocktailen cosmopolitan ved å blande tranebærjuice inn i miksen og frembringe en flott rødlig farge.
Oppskrift på den originale vodka gimlet
Bland 6 cl vodka med 2 cl limejuice og 1,5 cl sukkersirup i en shaker med masser av is, og rist grundig.
Hell cocktailen i et cocktailglass og server med en limebåt som pynt. Vodka gimlet skal kun oppfylle to krav: Den skal være iskald og sterk.
Martini

En heldig gullgraver feiret sitt funn med å få servert den første martinien.
Gullgravernes champagne
Den har blitt kjent som jetsetternes drink og er James Bonds favoritt hvis den er «shaken, not stirred». Opprinnelig er en martini en blanding av gin og vermut, mens en tørr martini inneholder de samme ingrediensene, bare med mindre vermut. Dens mondene fetter, vodka martini, lages bare med vodka, vermut og is.
Historien bak martinien forteller at en gullgraver i California fant en stor klump gull på midten av 1800-tallet- og dermed var hans lykke gjort. Mens han ventet på toget i byen Martinez i California, bestilte han champagne for å feire sitt funn. Men i den støvete stasjonsbyen hadde bartenderen kun gin, vermut, noe bitter, litt lokal likør og en sitron til rådighet. Han blandet det hele sammen og serverte deretter The Martinez Special – forløperen til dagens martini.
The Martinez Special kan fortsatt kjøpes i byen Martinez.
Oppskrift på den originale The Martinez Special
Bland 4 cl gin med 4 cl vermut og 1 cl maraschino-likør.
Tilsett to dash Angostura-bitter, og rør det hele godt sammen.
Server i et is-avkjølet glass, men uten is og med en skive appelsin på glasskanten.
Manhattan

I mondene The Manhattan Club introduserte bartenderen et syltet sukkerbær på sin cocktail. Manhattan var født.
Presidenter, Churchill og en amerikansk lege
Som med andre kjente cocktailer er opphavet til «The Manhattan» omdiskutert.
Den mest utbredte teorien er at drinken ble oppfunnet blant New Yorks jetsett på 1870-tallet, da legen Iain Marshall måtte delta i et middagsselskap med bl.a. den amerikanske presidentkandidaten Samuel Tilden og Winston Churchills mor. Legen kom opp med ideen å blande whisky med søt vermut og Angostura bitter. På toppen plasserte han et maraschino-kirsebær – det klassiske cocktailbæret som også ble introdusert i drinker da.
Cocktailen ble så populær blant middagsgjestene at den raskt nådde barene i byen, som begynte å tilby sine kunder muligheten til å smake på den eksklusive Manhattan med cocktailbæret på toppen.
Oppskrift på Manhattan
Legg 2-3 isterninger i bunnen av et glass.
Bland 5 cl whisky, 2,5 cl søt vermut og 2 dash Angostura-bitter i glasset – du kan evt. også tilføye litt revet appelsinskall.
Rør rundt i et halvt minutts tid. Hvis du foretrekker drinken litt mildere, så rør rundt i glasset litt lenger.
Nyt din Manhattan.
Mojito

De innfødte på Cuba oppfant mojitoen for å forhindre sykdom.
Mojito var indianernes medisin
En av verdens mest populære drinker ble populær allerede på 1650-tallet.
På den tiden søkte sjømenn gjerne til Cuba og oppsøkte de lokale indianerne, som kunne friste med «brennende vann» – sterk brennevin laget på kaktus eller sukkerrør som de blandet med fersk limejuice, lokale mynteblader og noen ganger også sukker. Mojitoen ble ansett som medisin og med god grunn, siden bl.a. C-vitaminet i limejuicen hjalp mot både skjørbuk og dysenteri.
Da britene startet romproduksjon i Karibia, blandet de rommen sin på samme måte: med lime, mynte og sukker. Afrikanske slaver brakte deretter oppskriften på sukkersirup til øyene i Karibia, og ved å mikse cocktailen med sirup i stedet for rent sukker, ble den mojitoen vi kjenner i dag født.
Oppskrift på mojito
Legg en håndfull mynte og 4-5 limebåter i en morter sammen med 1 tsk. sukker.
Mos alt godt sammen slik at sukkeret blir løst opp og mynten setter en masse smak.
Hell 5 cl lys rom i et glass sammen med lime, mynte og sukker, og fyll opp med knust is.
Topp med litt sodavann, og drikk den med sugerør.
Piña colada

Piratdrikken piña colada har en dansk forhistorie. Dens oppfinner ble tatt til fange etter et sjøslag ved St. Thomas.
Blodtørstige pirater elsket piña colada
De tidligste beretningene om den søt-syrlige tropiske cocktailen piña colada stammer fra 1800-tallet, da den puertoricanske piraten Roberto Cofresí serverte rom blandet med fersk ananasjuice og kokossaft til mennene sine før hvert tokt for å høyne moralen.
I tillegg til æren for å ha oppfunnet den leskende drinken, er Cofresí også kjent som Karibias Robin Hood. I en tid da øyene i Vest-India var preget av stor fattigdom, plyndret Cofresís pirater handelsskipene til de store nasjonene og satte mat på bordet til sitt mannskap, deres familier og deres landsbyer.
I 1825 slo Danmark, Spania og den såkalte vestindiske eskadrille seg sammen for å pågripe Roberto Cofresí, et oppdrag som lyktes etter et sjøslag nær den danske kolonien St. Thomas.
Cofresí ble stilt for retten og dømt til døden, og selv ikke hans ananas-kokos-trylledrikk kunne forhindre piratens død i 1825. Med ham forsvant oppskriften ut av historiebøkene i mer enn hundre år. I 1950 rapporterte The New York Times hvordan cubanere ofte nøt en piña colada på strendene på den karibiske øya.
Etter at beskrivelsen av smaken av den sterke rommen, den syrlige ananasen og den søte kokosen nådde sidene til den kjente avisen, fikk piña colada sin faste plass på barkartet verden rundt.
Oppskrift på piña colada
Hell 5 cl lys rom, 6 cl kokoskrem, 1,5 dl ananasjuice og 4-5 isterninger i en blender.
Blend til isen er knust og alle ingrediensene er blandet sammen til en lekker, kremet piña colada.
Server i et høyt glass, og topp med isklumper.