9 historiske godsaker

Popcorn oppfunnet rundt år 3600 f.Kr

• Oppfinner: Ukjent
• Sted: Mexico
• Tid: Ca. 3600 f.Kr.

Arkeologer har funnet rester av popcorn i Mexico som de har datert til ca. 3600 f.Kr. Kristoffer Columbus så kvinner som bar poppet mais som halskjeder da han besøkte Karibia.

Men som snacks ble ikke poppet mais populært før på midten av 1800-­tallet, og da i USA. De ble laget i gryter over åpen ild og kalt for «Pearls" eller «Nonpareil".

Popcorn-maskinen ble funnet opp av Charles Cretors mot slutten av 1800-tallet. Den mobile maskinen, som var dampdrevet, ble raskt et vanlig forekommende innslag på markedene.

I tillegg til å poppe mais kunne man også riste peanøtter i maskinen.

Popcorn ble svært populært som snacks. Det var noe alle hadde råd til. Kornene ble solgt på kino og også i teatre i USA. Under depresjonen på 1920-tallet var popcornproduksjonen en av få bransjer som gikk veldig bra.

Men det tok tid før trenden spredte seg til Europa, og i Norden tok ikke salget av før etter annen verdenskrig.

Popcorn-salget ble redusert etter at fjernsynet fikk sitt gjennombrudd, men økte igjen utover på 1980-tallet da det ble mulig å poppe popcorn i mikrobølgeovner.

Marshmallows stammer fra det gamle Egypt

• Oppfinner: Ukjent
• Sted: Egypt
• Tid: Ca. 2000 f.Kr.

Man kjenner til marshmallows fra det gamle Egypt datert ca. 2000 f.Kr. Navnet kommer fra legestokkrose, kalt marsh mallow på engelsk. «Marsh" betyr «myr" og viser til at planten trives i et sånt miljø.

Sevjen fra legestokkrosen hadde flere medisinske egenskaper som gjorde den egnet for både utvortes og innvortes behandling av infeksjoner, blant annet mage- og tarmkatarr og bronkitt.

Marshmallows fungerte opprinnelig som medisin, og saften ble presset ut av planten og blandet med nøtter og honning.

Det er ikke kjent hvordan og når marshmallows først dukket opp i Europa. Men man vet at det ble laget marshmallows i franske konfektbutikker i første halvdel av 1800-tallet.

Sevjen av stokkrosen ble pisket opp til en luftig masse og solgt som en porøs og myk dessert basert på tørkede røtter med sukker, vann og eggehvite. Desserten ble kalt «Paté de Guimauve" og ble ansett som eksklusiv fordi det tok to dager å lage den.

Masseproduksjonen startet mot slutten av 1800-tallet. Samtidig ble oppskriften endret. Legestokkrosen ble erstattet med gelatin.

Maisstivelse ble satt til for å få fortgang i prosessen, og den spesielle marshmallowformen ble skapt.

Ca. femti år senere, i 1948, ble prosessen ytterligere forbedret, takket være amerikanske Alex Doumak. Han laget en maskin som blandet massen, presset den ut gjennom rør og skar den i biter.

Samme metode brukes den dag i dag.

Sukkertøy var apotekernes oppfinnelse

• Oppfinner: Ukjent
• Sted: Midtøsten eller India
• Tid: Ukjent

Kandissukker, eller brystsukker som det også blir kalt, har blitt framstilt i mange tusen år. Men det er usikkert hvem som oppfant det og hvor det først ble brukt.

Det sies at det var en apoteker som eksperimenterte fram kandissukkeret. Noen kilder oppgir Persia som opprinnelsessted, andre India. Derimot vet vi at produksjonen av kandissukker er beskrevet i arabiske skrifter fra 800-tallet.

Kandissukker er også nevnt i noen av diktene til den persiske poeten Jalal-ad-Din Rumi, som bodde i Tyrkia på midten av 1200-tallet.

Men gitt at rørsukkeret, som brystsukker ble produsert av på den tiden, spredte seg fra India og Kina via araberne til middelhavs­landene, er det mest sannsynlig at det opprinnelig kom fra India.

Ordet «kandi" i kandissukker kan ha nådd oss gjennom den arabiske varianten av ordet khanda, som er navnet på en indisk sukkerbehandlingsprosedyre på sanskrit.

Kandissukkeret ble solgt som medisin i apotek over hele Europa før det ble populært som godteri. Det ble antatt å kunne kurere sår hals. Derav det skandinaviske navnet brystsukker.

Pretzels oppfunnet av munker

• Oppfinnere: Klostermunker
• Sted: Europa
• Tid: Omkring år 500

Salte kringler, som også selges under navnet «Pretzel," ble opprinnelig kalt pretiola, som betyr «små belønninger" på latin. Ifølge en legende ble de salte, myke kringlene først laget av en munk i Italia i tidlig middelalder.

Han ga dem til barn som belønning for at de hadde lært sine bønner. Utformingen av kringlen skal symbolisere to armer som holder et kors foran brystet.

Det tidligste bildet av en pretzel kommer fra 1100-tallets Frankrike. Noen har derfor trukket den konklusjon at de salte kringlene ble oppfunnet i et fransk kloster. Andre hevder at de opprinnelig var en slags nattverdsbrød som ble delt ut i et gresk kloster for over tusen år siden.

Kringlen har vært et symbol for bakere i Tyskland siden 1100-tallet, og i kristen symbolikk representerer knuten i kringlen to hender foldet i bønn mens de tre hullene representerer treenigheten. På 1600-tallet var pretzelen også et symbol på udødelig kjærlighet.

På slutten av 1700-tallet tok tyske, kristne migranter med seg tradisjonen å bake salte kringler til USA. Det var der de til slutt ble forvandlet til de små, harde og salte
kringlene og stengene som selges som snacks i dag.

Sjokoladeplater ble oppfunnet av engelskmann

• Oppfinner: Joseph Fry
• Sted: Bristol i England
• Tid: 1847

Sjokolade blir framstilt av kakaobønner, og disse bønnene var allerede i bruk blant aztekerne – som handels­mynt. Bønnene ble også brukt til å lage en drikk med tilleggsingredienser som vanilje, honning, paprika og maismel.

Drikken, som ble farget med rød plantesaft, ble kalt xocolatl. Det var en kombinasjon av ordene xococ, som betyr bitter, og atl, som betyr vann. På 1500-tallet ble kakaoen brakt til Europa av spanjolene.

I Europa ble bønnene brukt til en egen variant av drikken, som ble kjent som chocolate. Den første sjokolade­platen så derimot ikke dagens lys før i 1847. Mannen som oppfant den het Joseph Storrs Fry og bodde i Bristol, England.

Det gikk noen år før melkesjokoladen ble oppfunnet av Daniel Peter i Sveits i 1875. Sveitsiske Rodolphe Lindt bidro til en ytterligere foredling da han fire år senere oppdaget en metode for å gjøre sjokoladen myk og glatt i konsistensen.

Metoden ble kalt «conching" og er fortsatt i bruk. Den lar flytende sjokolademasse tumle rundt med kuler av metall eller tre, slik at partiklene males til en fin masse. På den måten blir også uønskede smaksstoffer i sjokoladen redusert.

Amerikaner lanserte den første kommersielle tyggegummien

• Oppfinner: John B. Curtis
• Sted: USA
• Tid: 1848

Behovet for å ha noe å tygge på oppsto tidlig i mange forskjellige kulturer. I Skandinavia tygget man harpiks i tidlig steinalder, i antikkens Hellas tygget man bark fra mastiksbusken.

Aztekerne og mayafolket tygget naturgummi, og eskimoene tygget på spekk.

I Sør-Amerika brukte man kokablader og i Kina ginsengrøtter. Indianerne tygget betelnøtter, og Nord-Amerikas urfolk brukte tobakksblader.

Tyggingen var antakelig et forsøk på å forbedre pusten ved å rense tennene eller å stille sulten.

Den første kommersielle tyggegummien kom i 1848. Den besto av parafinvoks og ble kalt «The State of Maine Pure Spruce Gum".

Fra 1860-tallet ble tygge­gummi laget av chicle, et gummi­lignende stoff fra sapodille­treet i regnskogen i Sentral-Amerika. Den ble solgt i smale skiver som «Adams New York Chewing Gum" fra 1871.

Storskalaproduksjonen startet i USA rundt 1900, men virkelig populær ble ikke tyggegummien før på midten av 1900-tallet.

Deretter spredte vanen seg til Europa, og på 1960-tallet ble naturgummien erstattet av syntetiske gummibaser for å gjøre produksjonen billigere.

Vingummiens opprinnelse er ukjent

• Oppfinner: Ukjent
• Sted: Europa
• Tid: Tidlig 1900-tall

Dagens gelégodteri har forgjengere som japanske riskarameller og tyrkisk marmeladekonfekt. Gelégodteri er også beslektet med syltetøy og gelé. Men det er ukjent hvem som egentlig utviklet godteriet i dets ulike former.

Vingummi så dagens lys i 1909, men både bringebærgelé og seige rotter eksisterte før den tid. Det mest populære gelégodteriet ble imidlertid oppfunnet av tyske Hans Riegel.

Han grunnla selskapet Haribo, hvis navn er en ­kombinasjon av de to første bokstavene i for­navnet og etternavnet, samt de to første bokstavene i hjembyen Bonn.

Hans Riegel begynte å produsere fargeløse, harde karameller i en kobberkjele hjemme på sitt eget kjøkken. Karamellene solgte ganske bra, men ikke fullt så bra som han hadde håpet.

Etter noen år oppdaget han at han kunne gjøre godteriet mykt ved hjelp av gelatin. Han formet også godteriet til små bjørner og kalte dem «Dansende bjørner." De ble umiddelbart en hit.