Hulemaleri i Lascaux

Amatørarkeolog avkoder huleboernes skriftspråk

Sensasjonell oppdagelse skyver skrivingens historie tusenvis av år tilbake i tiden – og omskriver, helt bokstavelig, menneskets historie.

Sensasjonell oppdagelse skyver skrivingens historie tusenvis av år tilbake i tiden – og omskriver, helt bokstavelig, menneskets historie.

JoJan

Da professor Paul Pettitt fra Durham University i England fikk en henvendelse fra amatørarkeologen Ben Bacon, vurderte han et øyeblikk å ignorere den. Bacon mente han hadde funnet bevis for at istidsjegernes mer enn 20 000 år gamle hulemalerier inneholdt et slags skriftspråk – en vanvittig påstand siden historikere for øvrig mente at den tidligste form for skrift oppsto i Kina rundt 7000 f.Kr.

I dag er Pettitt imidlertid glad for at han tok Bacon på alvor, for utrolig nok viste det seg at amatørarkeologen hadde rett.

Sammen med et team av arkeologer og historikere fant Bacon frem til hulemalerier fra minst 400 huler spredt over hele Europa, hvor hulebeboerne har brukt prikker og streker som en form for skriftspråk.

«Resultatene viser at istidens jeger-samlere var de første som brukte en systemisk kalender, med markører for å registrere informasjon om store hendelser i økosystemet», forklarer Pettitt.

Eksempler på skriftspråk i hulemalerier

Ifølge forskerne utgjør systemet av prikker og streker som går igjen på tusenvis av hulemalerier, et månebasert kalendersystem som nøye noterte byttedyrenes paringssesonger.

© Bacon et.al.

Prikker og streker utgjorde kalender

På hulemalerier av istidsjegernes byttedyr fant teamet merker i form av streker og prikker, som viste seg å være en månekalender som avslørte når de ulike dyrene hadde paringssesonger, mens et Y-lignende tegn viste når de fødte.

«Vi var i stand til å bevise at disse menneskene – som etterlot seg fantastisk kunst i grotter i Lascaux (Frankrike) og Altamira (Spania) – også etterlot seg et kalendersystem som med tiden ville bli utbredt blant vår art», forklarer Pettitt.