Aprilsnarr og dens historie
Ingen vet nøyaktig når aprilsnarren oppsto. En skribent stilte seg akkurat dette spørsmålet i et britisk tidsskrift fra 1708, men heller ikke han kom nærmere svaret.
Han kunne bare konstatere at tradisjonen var gammel og forekom i mange forskjellige europeiske kulturer.
De tidligste henvisningene til aprilsnarren stammer fra 1500-tallet, men den kan godt være eldre – historikerne kan bare ikke finne skriftlige kilder om fenomenet.
Mye tyder på at tradisjonen oppsto i år 1564, da den franske kongen ga sine undersåtter beskjed om at markeringen av nyttåret skulle flyttes fra slutten av mars til den 1. januar.
De konservative innbyggerne, som hardnakket holdt fast på sin gamle kalender og insisterte på å feire nyttår i uken fra den 25. mars, ble gjort narr av. For eksempel klippet lystige landsmenn ut papirfisker og festet dem til ryggen på sine medborgere uten at de oppdaget noe. Og så lo folk hjertelig.
Ofrene for denne spøken ble kalt “poisson d’Avril” (aprilfisk), som den dag i dag er det franske ordet for en aprilsnarr.
Den spøkefulle tradisjonen holdes i hevd – ikke minst av all verdens medier, som har stor glede av å føre lesere og seere bak lyset.
Vi har samlet en rekke historiske aprilsnarrer som utløste panikk og internasjonale kriser.
Arilsnarr: Nylonstrømpe gir farge-TV
Hvor: Sverige
Når: 1962
Svensk fjernsyn hadde den 1. april 1962 sin tekniske ekspert, Kjell Stensson, som gjest i en nyhetssending.
Her forklarte han utførlig om en helt eventyrlig nyvinning: Nå var det nemlig mulig å forvandle et helt vanlig svart-hvitt-fjernsyn til farge-TV.
Det eneste som skulle til, var at seerne trakk en nylonstrømpe ned over TV-en sin, forklarte Stensson.
Kjell Stensson ble hurtig tilgitt sin lille aprilsnarr med nylonstrømpen.
Strømpens fine masker ville “bøye lyset” slik at sendingene fremsto som om de var i farger, lovet Stensson.
Lett var det ikke å trekke konas strømper over TV-en – og ikke hjalp det heller.
Sverige fikk først farger i 1970. Datoen var den 1. april.
Aprilsnarr: Vulkan-alarm i Alaska
Hvor: Alaska
Når: 1974
Da innbyggerne i den lille byen Sitka i Alaska våknet om morgenen den 1. april 1974, ble de møtt av et skremmende syn: Svart røyk steg opp fra vulkanen Edgecumbe, som ligger rett over på den andre siden av Sitka-sundet.
Edgecumbe hadde ligget i dvale i rundt 400 år, og derfor utløste røyken fra krateret de første ansatsene til panikk i byen.
Kom vulkanen til å få et utbrudd?
Øverstkommanderende for den lokale kystvakten ble ringt ned av nervøse borgere, og han henvendte seg derfor til sjefen sin i Alaskas hovedstad, Juneau.
For å få klarhet i situasjonens alvor sendte kystvakten opp et helikopter for å inspisere vulkanen.
Fra sin sikre posisjon kunne piloten raskt avblåse alarmen: Nede i krateret lå en haug brennende bildekk, og ved siden av bålet hadde noen med 15 m store bokstaver skrevet “APRILSNARR” i snøen.
Det viste seg å være den lokale spøkefuglen Oliver “Porky” Bickar som sto bak.
Samme morgen hadde han chartret et helikopter til å fly 100 gamle bildekk og noen dunker fylt med spillolje opp til krateret.
Spøken gjorde den 50-årige Porky til folkehelt. Men da vulkanen Mount St. Helens fikk utbrudd seks år senere, bemerket en av de lokale imidlertid:
“Denne gangen har du gått for langt, Porky!”
Vulkanen Edgecumbe hadde slumret i 400 år da røyken steg opp...
Aprilsnarr: En burger for de venstrehendte
Hvor: USA
Når: 1998
En helsidesannonse i avisen USA Today forkynte den 1. april 1998 at hurtigmat-kjeden Burger King fra nå av ville selge “The Left-Handed Whopper” – en burger laget spesielt for USAs 32 millioner venstrehendte.
Vitenskapen var på plass da Burger King presenterte sin nye burger.
På nesten alle måter var burgeren for de venstrehendte den samme som den tradisjonelle – med brød, kjøtt, salatblad, tomat m.m. – men, som annonsen forklarte, alle ingrediensene var snudd 180 grader “av hensyn til de venstrehendtes smaksopplevelse”.
Dagen etter gjorde en ny helsidesannonse i USA Today oppmerksom på at det hadde vært snakk om en aprilsnarr, men at burgerkjeden var glad for at tusenvis av kunder hadde oppsøkt sin lokale Burger King for å be om nyvinningen.
Tusenvis av andre kunder hadde overfor ekspeditøren presisert at de ville sette pris på å få en burger laget for høyrehendte.
Aprilsnarr: Klokken er nå 11.87
Hvor: Australia
Når: 1975
Australsk TVs nyhetsprogram “This Day Tonight” avslørte den 1. april 1975 at landet snart ville gå over til “metrisk tid”.
For fremtiden ville et minutt vare 100 sekunder, en time svare til 100 minutter og døgnet være inndelt i 20 timer.
Et sekund skulle kalles “en millidag”, et minutt en “centidag” og en time en “desidag”.
Australias daværende visestatsminister var med på spøken og meddelte at metrisk tid var en langt mer logisk måte å inndele tiden på.
Dessuten ble det vist opptak fra rådhusklokken i Adelaide, som allerede var blitt utstyrt med en urskive inndelt i 10 timer.
Nyhetsinnslaget førte til utbredt frustrasjon blant australierne, og én seer forlangte å få vite hvordan han kunne stille om sin dyrt ervervede digitalklokke til den nye metriske tiden.
Aprilsnarr: Løvene blir vasket i vollgraven ved Tower
Hvor: London
Når: 1698
Den tidligst registrerte aprilsnarren i England fins å lese i Dawks’s News-Letter fra den 2. april 1698..
Her fortelles det at mange mennesker dagen før – altså den 1. april – “bega seg av sted til vollgraven omkring Tower of London for å se løvene bli vasket”.
Løver er ikke utpreget glad i å ta et bad – de foretrekker en omhyggelig kattevask.
Spøken var at det slett ikke var noen løvevask – et vittig hode hadde utsatt byen for en aprilsnarr som sendte folk forgjeves til den oppdiktede begivenheten.
Den suksessen har britene lystig gjentatt helt siden den gang.
Aprilsnarr: En het affære mellom Thatcher og Gorbatsjov
Hvor: Moskva
Når: 1987
På 1980-tallet ble det storpolitiske klimaet mellom øst og vest gradvis mildere, men den 1. april 1987 sperret de søvnige britene likevel opp øynene: Avisen Daily Mirror kunne nemlig fortelle at Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov og Storbritannias jernkvinne Margaret Thatcher hadde forelsket seg under et toppmøte!
På et av de ledsagende bildene kilte Thatcher kjærlig Gorby under haken, på et annet gikk de arm i arm, og på et tredje så man et stjålent kyss.
Mange briter ble pinlig berørt, men de falt snart til ro igjen. Daily Mirror avslørte nemlig at personene på bildene var fotomodeller, som med sminke og riktig påkledning lignet de to statslederne til forveksling.
Virkelighetens Thatcher forlot intetanende Moskva den 2. april og uttalte: “Jeg kom godt ut av det med herr Gorbatsjov. Tatt i betraktning hvor forskjellige vi er."
Før aprilsnarren ble avslørt, var britene forvirret og pinlig berørt over Thatchers romanse.
Aprilsnarr: Det japanske 26-dagersløpet
Hvor: England
Når: 1981
Den britiske avisen Daily Mail brakte den 1. april 1981 nyheten om den energiske japanske løperen Kimo Nakajimi.
Han hadde meldt seg på London Marathon, men hadde pga. en oversettelsesfeil fått inntrykk av at løpet varte i 26 dager – ikke at han skulle løpe 26 miles (41,8 km).
Derfor løp og løp Nakajimi på de britiske landeveiene fast besluttet på å fullføre.
Britene holdt utkikk etter den utrettelige løperen fra Japan.
Alle forsøk på å snakke med ham og stoppe løpet hans slo feil.
Ansvaret for den fatale oversettelsesfeilen tilla avisen en ansatt i et britisk importfirma, Timothy Bryant:
“Ja, det var jeg som oversatte reglene for deltakelse og sendte dem til ham, men jeg har bare lært japansk i to år. Jeg kan godt ha begått en feil.”
Aprilsnarr: Isfjell trukket inn i Sydneys havn
Hvor: Australia
Når: 1978
Den australske eventyreren Dick Smith hadde lenge hatt en idé om å bringe et arktisk isfjell til Sydney. Den 1. april 1978 realiserte han ideen.
Et skip bukserte et isfjell inn i havnen, og byboerne kom stormende for å kjøpe isbiter til drinkene sine.
Dessverre begynte det snart å regne, og isen forsvant på noen få minutter. Det viste seg at isfjellet var en pram full av brannslukningsskum.
Isfjellet i Sydney havn viste seg å bestå av en pram dekket av hvit plastikk og fylt opp med skum fra en brannstasjon.
Aprilsnarr: Slik tilbereder De en enhjørning
Hvor: England
Når: 2012
Et sensasjonelt funn, meddelte British Library den 1. april 2012.
Det britiske nasjonalbiblioteket hadde angivelig funnet en lenge savnet middelalderkokebok.
Da bibliotekets medarbeidere bladde gjennom den gamle boken, ble de overrasket over å støte på en oppskrift på hvordan en enhjørning skal tilberedes.
I middelalderen ble enhjørningen betraktet som et virkelig dyr som mange hevdet å ha sett.
Etter slaktingen skulle middelalderkokken legge kjøttet i en marinade med blant annet nellik og hvitløk, før det skulle føres over på en rist over glør.
Illustrasjoner viste hvordan. Forfatteren hadde angivelig arbeidet i kjøkkenet hos den engelske dronning Philippa av Hainaut (1328-1369).
Forfatterens navn var “Geoffrey Fule”.
Aprilsnarr: Rembrandt-maleri i oppløsning
Hvor: Amsterdam
Når: 1950
Nederlandsk radio utløste noe nær landesorg den 1. april 1950, da programlederen kunne fortelle at et forsøk på å rengjøre Rembrandts berømte maleri “Nattevakten” hadde gått fryktelig galt.
En museumsansatt hadde brukt feil kjemisk middel på det enorme lerretet, slik at bildet langsomt holdt på å gå i oppløsning.
En gråtkvalt museumsansatt fortalte at malingen dryppet fra lerretet; innen midnatt ville det ikke være noe igjen av bildet.
Hundrevis av nederlendere sto i kø foran Rijksmuseum for å få et siste glimt av “Nattevakten”. Først flere timer senere oppdaget de ventende at det bare var en aprilsnarr.
Rembrandt ferdigstilte “Nattevakten” i 1642.
Aprilsnarr: Kom og hent vin i bøttevis
Hvor: Norge
Når: 1950
Aftenposten hadde den 1. april 1950 en spesielt god nyhet om Vinmonopolet.
Her hadde man mottatt et større parti rødvin i tønner, men dessverre var det mangel på flasker i tapperiet.
Allerede tidlig om morgenen hadde mange nordmenn grabbet et spann for å komme først i køen på Vinmonopolet.
Derfor ville Vinmonopolet denne dagen selge den overskytende vinen med 75 prosents rabatt.
Kundene måtte bare ta med seg beholdere å transportere vinen i.
Ganske som forventet oppsto det lange køer utenfor Vinmonopolets butikker av folk som møtte opp med bøtter, kanner og dunker, men de ansatte kunne ikke hjelpe med billige varer.
Aprilsnarr: Akutt kvinnemangel truer fyrstedømme
Hvor: Liechtenstein
Når: 1928
Den 1. april 1928 kunne avisen Berliner Illustrirte Zeitung meddele at det lille fyrstedømmet Liechtenstein mellom Sveits og Østerrike var rammet av en akutt mangel på giftemodne kvinnfolk.
Landet sto derfor foran å måtte importere kvinner.
Årsaken til den ulykkelige situasjonen var at mange av miniputtlandets kvinner hadde utvandret til Sveits og Østerrike for å finne arbeid.
Derfor var passende kvinner blitt utvalgt i en rekke europeiske byer og fraktet til Liechtenstein.
Mennene i Liechtenstein ble rasende da de hørte om den tyske artikkelen.
Særlig var de sinte over at det ledsagende bildet utelukkende viste kvinner i størrelsen XL – "noe som på ingen måte yter Liechtensteins kvinner rettferdighet”, som mennene anførte.
Den påståtte konemangelen i Liechtenstein utløste en diplomatisk krise.
Det dempet ikke gemyttene at aprilsnarren ble avslørt.
På det tidspunktet hadde aprilsnarren allerede utløst en diplomatisk krise mellom Liechtenstein og Tyskland, fordi fyrstedømmet offisielt slo fast at tysk humor var platt.
Den nyheten ga så all verdens aviser mulighet til å gjenfortelle aprilsnarren og vise det krenkende bildet en gang til.
Aprilsnarr: Den smakløse nazi-aprilsnarren
Hvor: SOE i London
Når: 1944
Blant tyskere er en god aprilsnarr alltid velkommen – og når den avsløres, roper spøkens triumferende opphavsmann “April-April”.
Derfor var det også ganske veloverveid at den tyske etterretningstjenesten Abwehr valgte nettopp den 1. april 1944 til å avsløre et dødelig bedrag som tjenesten gjennom to år hadde rettet mot britene.
Våpen og andre forsyninger ble pakket i containere og kastet ut i fallskjerm. I Nederland sto tyskerne klare til å samle opp alt.
Bedraget, kjent som “das Englandspiel”, foregikk i det besatte Nederland, hvor befolkningen manglet våpen og trening for å gjøre motstand mot tyskerne – problemer som den britiske sabotasjeorganisasjonen SOE gjerne ville løse.
Dessverre gikk alt galt helt fra begynnelsen.
I mars 1942 peilet tyskerne seg frem til de første fire SOE-agentene i Nederland.
Deretter tvang tyskerne de tilfangetatte til å kommunisere med London som om intet var hendt. Men nå var det tyskerne som dikterte tekstene til London.
Resultatet var en katastrofe for den nederlandske motstandsbevegelsen som verken fikk instruktører eller våpen.
I stedet ble tyskerne orientert om 51 nederlandske SOE-folk, som etter trening i England hadde blitt sluppet ned over Nederland. De kunne med største letthet tas til fange.
Over radioen rapporterte tyskerne til SOE om en enorm undergrunnshær som var under oppbygging – og britene kvitterte med å levere tonnevis av våpen.
I Belgia og Danmark hadde SOE større hell med droppene.
Høsten 1943 begynte SOE likevel å lukte lunten og gikk over til å slippe agenter ut over Nederland – uten å annonsere deres ankomst overfor landets “motstandsbevegelse”.
Dermed hadde tyskerne mistet grepet om operasjonen som de kalte “das Englandspiel”.
Tiden var inne for et siste telegram til SOE: “Vi forstår at dere opererer i Nederland uten vår hjelp. Da vi har vært deres eneste representant i lang tid, finner vi dette meget urimelig”, skrev Abwehr og lovet å ta varmt imot de neste britene som kom til Nederland.
Das Englandspiel ga bonus
Britiske transportfly slapp mange uvurderlige skatter som tyskerne kunne hente, blant annet:
- 15 tonn plastisk sprengstoff
- 3000 maskinpistoler
- 5000 pistoler
- 300 maskingeværer
- 75 radiotelegrafer
- 300 000 nederlandske gylden
- Store mengder ammunisjon