Infinity Images/Imageselect
Samfunn
Hverdagsliv

Bobbyene skulle rydde opp i det lovløse London

Det vrimlet av forbrytere i Englands hovedstad, og ordensmakten var en blanding av soldater og private tyvfangere i 1829 da Robert Peel opprettet et korps av profesjonelle betjenter som fikk tilnavnet “bobbies”.

Publisert den 24.01.21
Av Else Christensen

Betjentene ble nøye utvalgt

Lovens håndhevere hadde et dårlig rykte først på 1800-tallet.

Innenriksminister Robert Peel ønsket å skape en effektiv politistyrke som folk kunne stole på.

Derfor måtte betjentene leve opp til strenge krav.

Rulleblad: Et plettfritt rulleblad var en betingelse for å bli ansatt i politiet. I tillegg skulle en betjent ha et godt omdømme rent generelt.

Kjønn og sivilstand: Bare menn i alderen 20-27 år kunne tas opp i politi­styrken. Betjenten måtte søke politiets ledelse om tillatelse hvis han ønsket å gifte seg.

Boklige ferdigheter: I tillegg til å være begavet skulle betjenten også kunne lese og skrive – en ferdighet som bare cirka 60 pst. av datidens engelske menn behersket.

Høyde og fysikk: En høyde på minst 1,70 m og en god fysikk var et krav. I tillegg måtte en offiser verken være plattfot, være smal om brystet eller ha misdannelser i ansiktet.

Tyver herjet i London

Politiet hadde det travelt, for kriminaliteten var høy i London på 1800-tallet.

© British Library

Forbrytelsene skyldtes spesielt fattigdommen som en tredjedel av befolkningen levde under.

Tyveri, innbrudd og ran var derfor spesielt utbredt i fattige områder nær sentrum.

Bobbyuniformen

Uniformen var diskret så innbyggerne skulle føle seg trygge for politiet.

Infinity Images/Imageselect

Merke

Et merke viste betjentens divisjonsnummer samt Londons byvåpen omgitt av drager og teksten “Herre, veiled oss” på latin.

Infinity Images/Imageselect

Lykt

Betjenten hadde med en lykt som kunne festes i beltet. Lykten var utstyrt med en skarp linse og en lukkemekanisme som gjorde det mulig å blende lyset uten å slukke flammen. Som brennstoff brukte lampen olje eller parafin.

Infinity Images/Imageselect

Bånd

Et stripet bånd betydde at betjenten var i tjeneste. Betjentene var alltid i uniform og trengte derfor å vise når de kunne håndheve loven. Politifolk bruker fortsatt båndene ved offisielle anledninger.

Infinity Images/Imageselect

Stav

Som våpen og tegn på autoritet bar betjenten en 35 til 90 cm lang stav. Pokkenholt-tre var populært til formål­et, for sorten er hard og tåler både ild og vann.

Infinity Images/Imageselect

Fløyte

Opprinnelig brukte betjentene en skralle for å påkalle seg oppmerksomhet, men skrallen trengte ikke gjennom gatestøyen i Victoria-tidens London. Da fabrikanten Joseph Hudson i 1883 tilbød en fløyte med en skingrende lyd man kunne høre 3,2 km unna, slo politiledelsen til. Politiet bruker den fortsatt.

Infinity Images/Imageselect & cm studio/Imageselect

Private jaktet på kriminelle

Før det organiserte politikorpset var det private “tyvfangere” som hånd­hevet loven i London, men i 1749 opprettet dommeren Henry Fielding et korps av halv-profesjonelle betjenter.

De såkalte Bow Street Runners med navn etter korpsets adresse var forgjengerne for Robert Peels “bobbies".

I 1800 besto Bow Street Runners av 68 snarråd­ige karer.

© Pictorial Press Ltd/Imageselect

Visste du at...

… betjentene på 1800-tallet ikke hadde stemmerett? Omgang med sivile var også strengt regulert. For eksempel var det forbudt å spise middag hos private.

… den karakteristiske hjelmen ble først en del av uniformen i 1863? Inntil da hadde betjentene høy hatt. Hjelmen er utformet med den prøyssiske pikkelhuen som forbilde og ble opprinnelig fremstilt av kork – et materiale som absorberer slag og støt godt.

… Londons politistyrke regnes som verdens første moderne politikorps? Styrk­en ble et forbilde for politiet i resten av Storbritannia og i Australia, New Zealand og Canada.

… uniformens blå farve ble valgt med omhu? Fargen skulle få betjentene til å ligne vanlige borgere og samtidig gjøre dem lette å skjelne fra hærens soldater, som gikk i rødt. Tidligere ble militæret satt inn mot opprørske folkemengder.

… betjentene arbeidet tolv timer i trekk seks dager i uken? De fikk dårlig betalt, for ledelsen ønsket ikke at poli­tiet skulle føle at de var bedre enn de andre innbyggerne i byen.

… mange betjenter på 1800-tallet kom fra Londons omland? Fattigdom hindret storbyboere i å leve opp til de strenge opptakskravene.

… den første “bobby” fikk sparken etter fire timer i uniform? William Atkin­son fikk skiltet inndratt da han drakk seg full i arbeidstiden.