Bobbyene skulle rydde opp i det lovløse London

Det vrimlet av forbrytere i Englands hovedstad, og ordensmakten var en blanding av soldater og private tyvfangere i 1829 da Robert Peel opprettet et korps av profesjonelle betjenter som fikk tilnavnet “bobbies”.

Det vrimlet av forbrytere i Englands hovedstad, og ordensmakten var en blanding av soldater og private tyvfangere i 1829 da Robert Peel opprettet et korps av profesjonelle betjenter som fikk tilnavnet “bobbies”.

Infinity Images/Imageselect

Betjentene ble nøye utvalgt

Lovens håndhevere hadde et dårlig rykte først på 1800-tallet.

Innenriksminister Robert Peel ønsket å skape en effektiv politistyrke som folk kunne stole på.

Derfor måtte betjentene leve opp til strenge krav.

Rulleblad: Et plettfritt rulleblad var en betingelse for å bli ansatt i politiet. I tillegg skulle en betjent ha et godt omdømme rent generelt.

Kjønn og sivilstand: Bare menn i alderen 20-27 år kunne tas opp i politi­styrken. Betjenten måtte søke politiets ledelse om tillatelse hvis han ønsket å gifte seg.

Boklige ferdigheter: I tillegg til å være begavet skulle betjenten også kunne lese og skrive – en ferdighet som bare cirka 60 pst. av datidens engelske menn behersket.

Høyde og fysikk: En høyde på minst 1,70 m og en god fysikk var et krav. I tillegg måtte en offiser verken være plattfot, være smal om brystet eller ha misdannelser i ansiktet.

Tyver herjet i London

Politiet hadde det travelt, for kriminaliteten var høy i London på 1800-tallet.

© British Library

Forbrytelsene skyldtes spesielt fattigdommen som en tredjedel av befolkningen levde under.

Tyveri, innbrudd og ran var derfor spesielt utbredt i fattige områder nær sentrum.

Private jaktet på kriminelle

Før det organiserte politikorpset var det private “tyvfangere” som hånd­hevet loven i London, men i 1749 opprettet dommeren Henry Fielding et korps av halv-profesjonelle betjenter.

De såkalte Bow Street Runners med navn etter korpsets adresse var forgjengerne for Robert Peels “bobbies".

I 1800 besto Bow Street Runners av 68 snarråd­ige karer.

© Pictorial Press Ltd/Imageselect

Visste du at...

… betjentene på 1800-tallet ikke hadde stemmerett? Omgang med sivile var også strengt regulert. For eksempel var det forbudt å spise middag hos private.

… den karakteristiske hjelmen ble først en del av uniformen i 1863? Inntil da hadde betjentene høy hatt. Hjelmen er utformet med den prøyssiske pikkelhuen som forbilde og ble opprinnelig fremstilt av kork – et materiale som absorberer slag og støt godt.

… Londons politistyrke regnes som verdens første moderne politikorps? Styrk­en ble et forbilde for politiet i resten av Storbritannia og i Australia, New Zealand og Canada.

… uniformens blå farve ble valgt med omhu? Fargen skulle få betjentene til å ligne vanlige borgere og samtidig gjøre dem lette å skjelne fra hærens soldater, som gikk i rødt. Tidligere ble militæret satt inn mot opprørske folkemengder.

… betjentene arbeidet tolv timer i trekk seks dager i uken? De fikk dårlig betalt, for ledelsen ønsket ikke at poli­tiet skulle føle at de var bedre enn de andre innbyggerne i byen.

… mange betjenter på 1800-tallet kom fra Londons omland? Fattigdom hindret storbyboere i å leve opp til de strenge opptakskravene.

… den første “bobby” fikk sparken etter fire timer i uniform? William Atkin­son fikk skiltet inndratt da han drakk seg full i arbeidstiden.