Brev fra den første miljøaktivisten: “Hold opp med å sprøyte gift fra luften”

Samtidig mener jeg at giftspredning er ulovlig inntrenging på privat mark. Her er disse dødelige bygene verken nødvendige eller ønskelige.

Jeg er i nær kontakt med miljødepartementet i staten Massachusetts og har dessuten fått kontakt med en mann som vil være en støtte for saken.

Han heter Mr. Allen Murphy og sier at han i et av naturreser­vatene sine har dyr og fugler som har vært utsatt for spredning av DDT i Connecticut.

Dyrene er sterile eller får vanskapt avkom. Det samme kan skje med oss mennesker. Vår mann i Naturvern­forbundet sier Benson* bare har til hensikt å spre DDT i Nord-Vermont, det nordlige New Hampshire og deler av Maine i vår.

Selv om nyhetene er en personlig lettelse, gjør det ikke kampen lettere. Jeg er like glad i fuglene i Nord-Vermont som mine egne.

Kampen mot spredningen fra luften fortsetter altså her i Massachusetts. Dessuten kan ingen føle seg trygg hva Benson angår. I fjor sommer slo han til mot ofrene sine uten forvarsel.

Til tross for min skrøpelighet er jeg glad for at mine gode venner støtter meg.

De kjærligste hilsener fra oss to
Olga

Duxbury, USA, 29/1 1958

Bevis for DDTs skadelige virkning

Til redaktøren av The Herald

Mr. R.C. Codman skriver at han er “er aktivt knyttet til” Massachusetts' spredningsprogram med det påståtte formålet å bekjempe mygg.

Codman påstår også at forsøk som ble utført av staten har påvist at den blandingen av olje og DDT som ble spredt over Plymouth og Barnstable Counties i fjor sommer, var fullstendig uskadelig.

De som utførte de nevnte forsøkene, må da ha brukt briller med sort glass. Og ørreten som angivelig ikke tok skade av giften, må ha vært superfisk.

Mine kjære aktverdige vitenskapsfolk! Jeg kan fortelle at etter at staten New York spredte gift over Long Island på samme måte i fjor, observerte dr. Robert C. Murphy* at ingen av fiskene i stillestående vann i området overlevde behandlingen.

Dessuten ble alle bier i en stor del av staten drept. Det forholder seg faktisk slik at bevisene for de katastrofale skad­ene som er forårsaket av DDT, hoper seg opp så fort at Mr. Codmans forsonlige forsikringer forekommer fullstendig absurde.

Flyet med gift fløy over den lille byen vår i fjor sommer. Siden vi bor like ved sumpene, fikk vi flere av de dødbring­ende dosene mens flyet fløy på kryss og tvers over eiendommen vår.

Det skal ikke herske tvil om at vi ser på spredning av virksom gift over privat eiendom som en svært alvorlig krenkelse av eiendomsretten.

Den “uskadelige” bygen drepte syv av de vakre sangfuglene mine. Vi samlet inn tre døde fugler morgenen etter. De lå rett utenfor døren vår.

Fuglene hadde levd tett innpå oss. De var tillitsfulle og bygde reir i trærne våre år etter år.

Dagen etter det første funnet fant vi tre fugler til som lå døde ved fuglebadet. (Jeg tømte det og skrubbet det da flyet hadde passert, men INGENTING KAN DREPE DDT). Dagen etter falt en vandretrost plutselig ned fra en gren i skogen vår. Vi følte oss syke om hjertet og orket ikke tanken på å lete etter flere lik.

Alle disse fuglene fikk et forferdelig endelikt, og de døde alle på samme måte. Nebbet deres var vidåpent og klørne spredt og trukket opp til brystet – et tegn på at de gjennomgikk store lidelser.

Alle disse fuglene fikk et forferdelig endelikt, og de døde alle på samme måte. Nebbet deres var vidåpent og klørne spredt og trukket opp til brystet – et tegn på at de gjennomgikk store lidelser.

Mr. Codman sa at hvis han skulle velge mellom DDT og mygg, ville han velge DDT. Men vi fikk ikke noe valg. Vi fikk begge deler.

Hele sommeren, hver eneste gang vi gikk ut i hagen, ble vi angrepet av de største myggsvermene* som noen gang har vært sett her omkring.

Til gjengjeld var både gresshopper, bier og andre ufarlige insekter forsvunnet.

Vi kan ikke endre denne uheldige situa­sjonen ved å fordoble styrken på giftstoffet og deretter gjenta sprøytingen.

Nei, kuren er i stedet: HOLD OPP MED Å SPRØYTE GIFT FRA LUFTEN. Stopp det overalt inntil vi har fått inn alle bevis og opplysninger om hvordan stoffet virker.

Bevisene må være av biologisk og vitenskapelig art. De må fullt ut avdekke virkningen av giften på både kort og lang sikt og undersøke konsekvensene for både mennesker og dyr.

Å spre gift fra luften er verken nødvendig eller ønskelig. Det er udemokratisk, og alt tyder på at det også strider mot grunnloven.

For oss som står her hjelpeløse på denne forpinte jorden, er situasjonen uutholdelig.

Olga Owens Huckins

Etterskrift

Brevene fra Olga Owens Huckins fikk Rachel Carson til å kaste seg over studiet av DDTs skadelige virkninger.

Carson utga resultatene i “Den tause våren” i 1962, boken som la grunnlaget for den moderne miljøbevegelsen.

DDT ble forbudt i USA i 1972, men brukes fortsatt i visse deler av verden, f.eks. i Asia og Afrika.