Forhistorisk tid
Innavl tvang jegerne på langtur
Hvor: Hele verden
Dating var etter alt å dømme en primitiv affære i de tidligste tider. Det er ikke mye som tyder på at sjekketriks som å tilegne et erotisk hulemaleri til den utkårede, konversere om sitt eget rike følelsesliv eller synge en bålsang om kjærlighet kunne sikre en date.
Livet i jegersteinalderen var hardt og risikoen for å dø av sykdom eller sult stor. Sjekkereglene var derfor etter all sannsynlighet basert på håndfaste prinsipper. Dyktige jegere – menn eller kvinner – hadde best sjanse for å tiltrekke det motsatte kjønn.

Selv om sjekketriksene var primitive i steinalderen, har det nok krevd litt mer finesse enn bare rå styrke.
Men noe tyder på at også diplomatiske ferdigheter var påkrevd. Det største problemet for de små samfunnene, som høyst talte 25 personer, var nemlig å finne en partner som ikke var søster, bror eller kusine.
DNA-undersøkelser av skjeletter fra 34 000 år gamle graver i Russland viser – stikk i strid med antagelsene – at innavl var sjelden. Flere små samfunn må derfor ha samarbeidet ved å utveksle partnere på kryss og tvers for å unngå skadelig innavl.
Oldtiden
Foreldre flørtet på vegne av de unge
Hvor: Mesopotamia
I sivilisasjonens vugge, Mesopotamia, ble ekteskapet oppfunnet for omtrent 4300 år siden for å sikre stabilitet. Det er også her forskerne har noen av de første skriftlige bevisene på at folk ble forelsket.
I en legehåndbok fra 600-tallet f.Kr. står det at hvis en pasient til stadighet kremter, smiler uten grunn og mister appetitten, er det snakk om ulykkelig forelskelse – «Den rammer både menn og kvinner», heter det.
Romantikk hadde imidlertid trange kår i Mesopotamia, der de færreste par møtte hverandre før giftermålet. Kurtiseringen foregikk i stedet mellom parets foreldre, som forhandlet hardt om medgift og andre økonomiske betingelser.

Ifølge Herodot ble ugifte kvinner årlig auksjonert bort i oldtidens Mesopotamia.
Ifølge den ikke alltid pålitelige greske historikeren Herodot hadde noen byer i Mesopotamia en annen skikk. Hvert år ble ugifte kvinner sendt til auksjon, der giftemodne menn kunne by på dem. Bare pengene talte:
«En far kunne ikke gi sin datter bort til den han ønsket, og dessuten måtte tilbyderen fremvise vitner som sto inne for at han helt sikkert ville gifte seg med den utvalgte».
600-tallet f.Kr.

I Sparta handlet alt om å skape en krigernasjon.
Nakendans på idrettsplassen sikret riktig match
Hvor: Sparta
Med mål om å forvandle bystaten Sparta til en krigernasjon forsøkte herskeren Lykurgos på 600-tallet f.Kr. å regulere alle livets områder – inkludert dating. Menn og kvinner skulle fokusere på disiplin og beinhard trening, slik at de kunne henholdsvis slåss og føde sunne guttebarn til landets hær.
Kvinnene fikk ikke bruke sminke eller fremheve skjønnhet på andre kunstige måter. Til gjengjeld kunne de ferdes fritt blant menn og var kjente for sitt vidd og særdeles skarpe tunger.
De strenge reglene gjorde flørting noe komplisert. Men også den hadde Lykurgos satt i system. Ifølge den greske forfatteren
Plutark lot han de topptrente unge kvinnene danse og synge nakne foran unge menn under religiøse fester. «Tradisjonen tilskyndet til giftermål», skriver Plutark.
Ifølge forfatteren var det strengt forbudt for eldre, ugifte menn å se de nakne prosesjonene – de hadde hatt sin sjanse. Gamle ungkarer ble generelt møtt med forakt, fordi de ikke hadde gitt staten barn.
Bibelsk tid
Svigerfar var porten til kjærligheten
Hvor: Midtøsten
Blant Bibelens jøder gikk veien til en kvinnes hjerte gjennom hennes far, som bare ville ta en beiler inn i varmen hvis han
gjorde et godt inntrykk.
Det visste ungkaren Jakob da han ifølge Det gamle testamentet forelsket seg i den skjønne Rakel. Jakob tilbød derfor hennes far, Laban, å arbeide for ham i sju år, hvis faren deretter ville la ham gifte seg med datteren.
I nyere tid er lignende avtaler kjent fra blant annet Bhutan, der mannen må arbeide i tre år for kjærestens familie. I Jakobs tilfelle gikk det imidlertid galt. Da de sju årene var gått ga svigerfar Laban ham nemlig sin eldste datter, Lea, som kone – ikke Rakel. Og da Jakob
protesterte, måtte han slite ytterligere sju år for Laban før han omsider fikk sin store kjærlighet.

Ifølge Bibelen måtte Jakob jobbe for sin svigerfar i 14 år.
Ca. år 20 f.Kr.
Smiger og god ånde vant den utkårede
Hvor: Romerriket
Selv om romerne var ytterst konservative, var det faktisk i det gamle Roma at sjekkekulturen for alvor slo gjennom – i hvert fall i det skjulte.
Rundt år 20 f.Kr. ga den romerske dikteren Ovid rett og slett ut en humoristisk elskovsguide. Ifølge dikteren var gladiator-arenaen
og veddeløpsbanen noen av de beste sjekkestedene, fordi beileren der kunne sette seg helt inntil den utvalgte og vise sin interesse:
«Hvis det faller støv i fanget på henne, knips det vekk med fingrene. Og hvis det ikke er noe, knips likevel – la alt være en anledning til å tjene henne».

Romersk dating spilte på smiger, utseende og veltalenhet.
Ifølge Ovid var et annet godt triks å fortelle om de som opptrådte – og håpe at den utkårede ikke oppdaget at det var fri fantasi. Til stevnemøtet var det viktig at beileren ikke hadde skitt under neglene, hår i nesen eller stinket som en gjeter og geitene hans. Og så måtte han alltid huske å smigre – og aldri spørre om den utkåredes alder.
Rådet til kvinner var å vise seg offentlig, for «Ingenting ukjent blir begjæret». I tillegg var det en god idé å prøve ut både unge og eldre elskere.
500-1066

Angelsakserne ga morgengaver
Hvor: England
I det angelsaksiske England blandet familien seg minimalt i en kvinnes kjærlighetsliv. Hun hadde rett til å motta – eller avvise – tilnærmelser fra håpefulle beilere. En måte å melde sin interesse på var å gi den utkårede en vakkert siselert brosje i edelt metall.
Som en del av bryllupsforberedelsene måtte den heldige utvalgte dessuten overrekke kvinnen en såkalt morgengifu – en morgengave. Gaven besto av en pengesum eller et stykke land, som en slags forsikring mot fattigdom hvis mannen døde, for eksempel i kamp. Ifølge historikerne inngikk et angelsaksisk kjærestepar ekteskap ved å legge hendene på et sverdskjefte.
789-1066
Vikingene trodde ikke på romantikk
Hvor: Skandinavia
For de barske vikingene var ekteskap først og fremst en praktisk foranstaltning som skulle sikre de involverte familienes rikdom og status. Romantisk kjærlighet ble betraktet som noe dypt suspekt, som fratok særlig menn deres sunne dømmekraft.
Skalder som prøvde å sjarmere seg innpå kvinner med vers, risikerte å bli landsforvist. Personlige kjærlighetsdikt ble nemlig ansett som en krenkelse av kvinnens ære.

Da Harald Hårfagre ba om Gydas hånd, avviste hun ham iskaldt. Først når han var blitt konge av Norge, kunne det komme på tale med ekteskap.
Selv om vikingenes ekteskap alltid var arrangerte, hadde en ung mann mulighet for å uttrykke sin interesse for en ugift kvinne. Forhandlingene foregikk via svigerfaren, som ifølge sagaene ofte spurte datteren om hun kunne akseptere partneren. I vikingtiden var det nemlig enkelt for en kvinne å bli skilt hvis ekteskapet skrantet.
Selv om unge vikinger ikke datet i moderne forstand, benyttet de enhver mulighet for å flørte. Mange par møtte hverandre på tingstedet, der vikingene diskuterte og avgjorde tvister, og hvor mange fedre tok døtrene sine med, slik at de unge kunne se hverandre an.

Funn av utallige vikingkammer viser at krigerne var opptatt av utseendet.
Ifølge engelske krønikeskrivere var vikingene på tokt ikke bare beryktet for sin brutalitet, men også for flørtingen. De stelte håret hver dag, badet ukentlig og skiftet ofte klær. «På denne måten beleiret de gifte kvinners dyd og overtalte selv adelsmenns døtre til å bli elskerinnene deres», skriver en irritert krøniker.
Høymiddelalderen
Kvinnehjertet skulle erobres med sverd og sang
Hvor: Europa
I tiden etter den fåmælte sjekkestilen i tidlig middelalder kom en ny og mer amorøs veltalenhet på moten i Europa. Rundt år 1100 dukket de første trubadurene opp i Sør-Frankrike – diktere og sangere som med romantiske strofer fikk kvinnehjerter til å banke.
Ikke lenge etter skrev Chrétien de Troyes en rekke romaner om sagnkongen Arthur og hans krigerhoff. Historiene fikk den europeiske adelen til å gå kjærlighetsamok. Med ridderen sir Lancelot, som forelsket seg i Arthurs kone, Guenevere, som forbilde, innledet ridderne historiens mest ekstreme sjekkekonkurranse.

Middelalderens riddere kjempet bokstavelig talt for den utkårede.
For å gjøre seg fortjent til den utkårede måtte beileren i tillegg til å være en stor kriger også prestere som musiker og dikter. De berømte ridderturneringene ble den store sjekkeslagmarken, der mennene kaptes om å tilegne sin livsfarlige lek til en adelskvinne.
Turneringene ble så populære at Frankrikes konge forsøkte å forby dem, fordi ridderne stadig forsømte sine plikter.

Erobring av kjærlighetens borg
På 1300-tallet ble motivet «Angrep på kjærlighetens borg» svært populært.
1600-tallet
Pene pikers viftespråk
Hvor: Europa
På 1600- og 1700-tallet var håndholdte vifter en fast del av utrustningen til fornemme kvinner, og det oppsto etter hvert et eget viftespråk for sjekking. Alt etter hvordan hun beveget viften, kunne en kvinne signalisere interesse eller likegyldighet overfor en beiler.
Viften kom særlig i bruk til tidens sosiale sammenkomster med mange mennesker, der det ikke alltid var mulig å snakke sammen. Men den kunne også brukes når en kvinne diskret ønsket å fange en manns interesse. Viftespråket var populært blant begge kjønn, fordi det var lett å avkode, og fordi mannen ikke offentlig tapte ansikt hvis han ble avvist.

Viften kan brukes som et slags talerør for kvinnene. For eksempel, hvis viften var halvt lukket mot leppene, sa kvinnen i virkeligheten “Du kan gjerne kysse meg” til beileren.
1837-1901
Viktorianerne trakk det i langdrag
Hvor: Storbritannia & USA
I dronning Victorias etikettefikserte Storbritannia var sjekking en kunstart der både kvinnen og mannen konstant måtte kjempe for å holde seg på anstendighetens smale sti. Mange møtte hverandre på ball, der mennene måtte skrive seg på kvinnenes ballkort for å sikre seg en dans – under hennes mors voktende blikk.
Den videre kontakten ble innledet ved at beileren leverte et visittkort til tjeneren i den utkåredes hjem. Var hun ikke interessert, returnerte hun kortet. I motsatt fall sendte hun ham sin mors visittkort. Mannen hadde nå lov til å avlegge hennes mor en visitt – og var han heldig, satt jenta sammen med dem i stuen.

I viktoriatidens USA kunne beileren avlevere et såkalt bekjentskapskort til den utkåredes hjem.
Det var strenge regler for etikette, for eksempel ble halv åtte om kvelden regnet som et godt tidspunkt for besøk, og beileren fikk maks bli en time, mens han konverserte høflig – mest med moren.
Falt beileren i familiens smak, ble han invitert til teselskap og utflukter. Han kunne gjerne uttrykke sine følelser for den utkårede i et valentinskort, men først når de var forlovet, fikk paret holde hverandre i hånden og utveksle små kyss.
Fra 1692

I over 300 år fungerte avisenes kontaktannonser som hele verdens datingportal.
Ensomme sjeler gikk til avisen
Hvor: Hele verden
Ikke mange årene etter at de første avisene kom i salg, dukket det opp et nytt sjekkekonsept: kontaktannonsen. Den første ble satt inn i London-avisen The Athenian Mercury i 1692.
Kontaktannonsen var perfekt for ensomme storbyfolk og isolerte bønder. I løpet av 1800-tallet eksploderte antall kontaktannonser, og en rekke aviser spesialiserte seg i utelukkende å trykke slike hjerteopprop.
Etter nok en oppblomstring i 1960-årene tapte kontaktannonsene terreng til nye medier. I 1971 lanserte ingeniøren John Patterson nemlig det første datasjekkesystemet, Dateline, som ut fra innsendte spørreskjemaer kunne matche de søkende.