Feminister brukte jiu-jitsu mot politiet
Kvinners krav om stemmerett provoserte hele Storbritannia. Som vern etablerte feministene kampgruppen "The Bodyguard" som var opplært i jiu-jitsu. Kampen for like rettigheter skulle komme til å kreve menneskeliv.

Slåsskjempenes trener, Edith Garrud, var en spinkel kvinne, men hun var blant de første i Vesten som lærte seg jiu-jitsu.
Opprøret lurte like under skjørtekantene til kvinnene i Oxford Street, men ingen i Londons elegante handlegate ante uråd denne vinterdagen – ikke før en spinkel kvinne blåste i en fløyte. Effekten var som en trompet som blåste til kjønnskamp.
Frem fra de lange kjolene dro kvinnene steiner og hammere som de kylte mot butikkvinduer for å vise sitt raseri over at kvinner ikke hadde stemmerett. Like etter heiste kvinnene opp skjørtene og la på sprang til et skjulested i Argyll Street like ved, før lovens sindige arm nådde frem.
Her holdt den vevre kvinnen med fløyten til, og selv om hun var mindre enn 150 centimeter høy, var hun en av de viktigste skikkelsene i den britiske suffragette-bevegelsen, som kjempet for at kvinner skulle få samme demokratiske rettigheter som menn.
Kvinnen het Edith Garrud og var en av de første kvinnelige kampsportinstruktørene i Vesten. I Argyll Street hadde hun sin dojo, treningssal, der hun lærte kvinner den japanske kampsportformen jiu-jitsu og trente suffragettenes slåsskjemper, som gikk under navnet «the Bodyguard». Gruppens viktigste oppgave var å beskytte kvinnebevegelsens ledere mot juling fra politiet.
I gulvet i dojoen hadde Edith Garrud fått bygd hemmelige fallemmer ned til rom der suffragettene kunne gjemme klær og kasteskyts de hadde til overs. Hun rullet matter over lemmene for å skjule bevismaterialet, mens suffragettene skiftet til jiu-jitsu-jakker. Politiet hadde ingen muligheter for å avsløre dem.
Kjemilærer ga kvinnene styrke
I årevis hadde de britiske kvinnene med fredelige midler forsøkt å få endret valgloven – det vil si nedsatt komiteer, holdt møter og skrevet innlegg til avisene, men de nådde ikke frem.
Under mottoet «handling, ikke ord» tok en kvinne ved navn Emmeline Pankhurst saken i egne hender og dannet i 1903 protestorganisasjonen WSPU (Women’s Social and Political Union). Med tiden tok den i bruk stadig mer radikale metoder (hærverk og overfall) for å nå målene, og for å beskytte suffragette-lederne etablerte WSPU kampgruppen «the Bodyguard», ledet av den militante Gertrude Harding.