Under en opprydning i et hus i den lille byen Castle Donington i det sentrale England dukket det plutselig opp en merkelig kortstokk i en av skuffene.
En av takstmennene fra auksjonshuset Hansons skjønte straks at kortstokken med de særegne illustrasjonene har historisk verdi - og at den kunne innbringe en god pris på auksjon.
Kortene viser noen av de ledende skikkelsene i den britiske suffragettbevegelsen og viktige øyeblikk på begynnelsen av 1900-tallet, da kvinnesaksbevegelsen kjempet med fredelige - og senere voldelige - midler for å skaffe kvinner stemmerett.
Sjeldent kortspill i fin stand
Kortspillet "Panko or Votes for Women" (norsk: "Panko eller stemmer for kvinner") er oppkalt etter suffragettenes leder Emmeline Pankhurst.
Illustrasjonene på kortene er tegnet av den politiske satiretegneren Edward Tennyson Reed, og spillet ble første gang solgt i 1909, noe som fremgår av annonser i desemberutgaven av Votes for Women Magazine fra det året.
Ifølge Charles Hanson, eier av auksjonshuset Hansons, er spillet ganske sjeldent og finnes bare i en håndfull samlinger på museer og andre institusjoner.
Den nyoppdagede kortstokken er også i svært god stand og inneholder fortsatt alle kortene.
Panko mot Churchill og patriarkatet
Spillet er en variant av gin rummy, som minner om vanlig rummy, eller 500, som det også blir kalt.
I Panko gjelder det å bygge en full hånd med seks kort i samme farge. Når en spiller klarer det, må vedkommende rope stikkets spesielle slagord som står på kortene.
Det nyoppdagede Panko-spillet er helt komplett og ble funnet i originalesken, der også regelsettet fortsatt var oppbevart.
Panko-settet inneholder 48 kort fordelt på to farger - svart-rød og grønn-lilla. Hver farge har fire potensielle stikk på seks kort hver.
Laget som skal samle flest mulig kort i kvinnebevegelsens grønne og lilla farger, er "suffragetter", mens det rød-svarte laget er "anti-suffragetter".
De svarte og røde kortene inneholder illustrasjoner av politimenn som arresterer suffragettene, og av noen av samtidens makthavere som kvinnesaksbevegelsen anså som fiender.
En av dem er Winston Churchill, som var handelsminister mellom 1908 og 1910.
Et annet kort skildrer en av Emmeline Pankhursts mest berømte aksjoner: En fengselsvakt rekker et måltid til en kvinnelig innsatt som avslår. På veggen bak står det "Holloway Restaurant".
Illustrasjonen viser til Holloway-fengselet, der lederen for suffragettene satt fengslet og sultestreiket ved flere anledninger.
De grønne og lilla kortene viser derimot kvinnesakskvinnene som edle og fredelige aktivister.
Kortspillet var en "genistrek", men likevel ikke nok
Panko-kortspillet var sannsynligvis også et PR-stunt som skulle vinne vanlige briters gunst i kvinnebevegelsens spede barndom.
"Kortspillet var en genistrek som gjorde det mulig for suffragettene å trenge inn i stuene med sitt budskap", sier Charles Hanson.
Panko var imidlertid ikke nok til å overbevise politikerne, og derfor ble suffragettene stadig mer voldelige med årene.
I 1912 tydde de til drastiske midler og begynte å sende brevbomber til blant andre statsminister H. H. Asquith og finansminister David Lloyd George, i tillegg til å sette fyr på både offisielle og private bygninger.
Minst fem personer - deriblant en suffragette - døde under angrepene, som pågikk frem til 1914, da suffragettene gikk med på å innstille kampen fordi 1. verdenskrig hadde brutt ut.
Det nyoppdagede Panko-spillet skal etter planen gå under hammeren hos auksjonshuset Hansons den 22. august, og ifølge en pressemelding forventes det å innbringe mellom 300 og 400 pund.