For rundt 12 000 år siden slapp istiden grepet om det nordlige Europa. Fra Østersjøen til Atlanterhavet etterlot iskappen et kupert kystlandskap som raskt ble dekket av løvtrær.
Skogen ga nye muligheter for de som gradvis flyttet nordover – men først måtte de overvinne en utfordring.
I årtusener hadde de jaktet på reinsdyr og mammut med spyd og pil og bue.
De gamle flintredskapene var egnet seg bra i åpent lende, men inne mellom trærne var de til liten nytte. Derfor begynte menneskene å utvikle flintøksen.
«Dette er god flint», sier flintsmeden Sofus Stenak fra Sagnlandet Lejre, et forskningssenter på Sjælland som blant annet rekonstruerer forhistoriske håndverk og dyrkingsmetoder.
Sofus Stenak har laget utallige øksehoder. Rutinert tar han en grå blokk og gransker den nøye fra alle vinkler.
HISTORIE har bedt ham om å lage en øks slik at vi kan se hvordan steinalderens flintsmed gikk frem når han skulle forvandle stein til praktisk verktøy.
Sofus Stenak behøver ikke å spørre hvor flinten kommer fra, han har allerede gjenkjent den lysegrå nyansen.
«Den er fra Falster», konstaterer han rutinert. «Flint ser forskjellig ut alt etter hvor den er fra. På øya Helgoland i Nordsjøen har de flint som er helt rød».
Jo bedre kvalitet flinten har, jo mer ensfarget og uten lyse flekker eller andre misfarginger er den.
Sofus Stenak setter seg på en stubbe og finner frem verktøyet – en kølle av tre, en bit hjortehorn og en rund, helt glatt stein.