Syltet: Meloner gjorde Kleopatra vakker
Virker fordi: Sylting skaper et syreholdig miljø, ofte av eddik, der bakteriene ikke kan overleve.
Indias innbyggere har syltet frukt og grønt i over 3000 år. Herfra spredte delikatessen seg til oldtidens Egypt, Hellas og Roma, der oppbevaringsmetoden snart ble populær. Syltet mat var ikke bare elsket på grunn av smaken, men også fordi maten ble tillagt medisinske egenskaper. Den egyptiske dronning Kleopatra mente for eksempel at syltede meloner hjalp henne med å holde huden ung.
Sylting vant for alvor frem i Europa på 1500-tallet, da saltet mat ble upopulær og betraktet som fattigmannskost.
Dagens mest utbredte sylteprodukt er ketsjup, som opprinnelig kom fra Asia.
25 år gamle Henry Heinz bygde fra 1869 en millionbedrift på ketsjup av syltede tomater.
Tørket: Sol og røyk holdt råttenskapen unna
Virker fordi: Tørking i solen eller over røyk fjerner væsken i maten, væske som bakteriene ellers trenger til forråtnelsen.
Å tørke maten er menneskets eldste metode for å unngå at matvarer blir fordervet.
Arkeologene har funnet bevis for at egyptiske stammefolk helt tilbake i 12 000 f.Kr. tørket fisk og fugl i den varme ørkensolen, men metoden er sannsynligvis enda eldre.
Forskerne slår fast at soltørking og ulike røykemetoder har oppstått i mange kulturer uavhengig av hverandre.
Holdbarheten til tørket mat kan imidlertid ødelegges; i et fuktig klima kan maten ta til seg fukt igjen, slik at forråtnelsen går fortere.
Det har ikke minst sjøfolk følt på kroppen, blant andre britiske matroser som på 1700-tallets månedlange tokt ofte levde på skipskjeks.
Problemet med kjeksen var at den konstante fukten om bord gjorde dem til levested for midd. Sjømenn ventet derfor ofte med å spise til mørket falt på, for å slippe å se midden de satte tennene i.
Mange forskjellige kulturer tørket mat. Tegningen er fra Amerikas østkyst, cirka år 1591.
Hermetisert: Den første boksematen var eksplosiv
Virker fordi: Maten blir lukket inne uten luft og kokt, noe som dreper bakterier.
I 1800 utlovet Napoleon en premie på 12 000 franc til den som oppfant en ny måte å forlenge matens holdbarhet.
Oppfinnelsen skulle mette keiserens enorme hær på marsjer gjennom Europa.
Den franske kokken Nicolas Appert vant premien i 1810 med oppdagelsen av hvordan mat kunne konserveres i glass med lufttette lokk.
Dessverre for Appert tok landsmannen Durand like etter patent på oppfinnelsen i Storbritannia, og solgte patentet for 1000 pund til et metallverk. Fra nå av var beholderne av metall.
Det kunne være risikabelt å arbeide med boksemat; en samlebåndsarbeider ble drept da en hermetikkboks eksploderte i ansiktet på ham. Bokser ble lenge åpnet med hammer og meisel; bokseåpneren kom først i 1858.
Napoleon fikk fart på en ny industri: konservert mat i luftfri metallbeholder.
Saltet: Saltet fisk ble en fyrstelig forretning
Virker fordi: Bakterier og mikroorganismer ikke vil trives i et svært saltholdig miljø.
Arkeologenes arbeid i Egypt viser at salt har blitt brukt til å konservere mat i minst 5000 år.
Mineralet var så viktig at herskere kontrollerte produksjonen, og at Romas soldater opprinnelig fikk lønnen utbetalt i salt.
Saltutbetalingen var forfatteren Plinius den eldres forklaring på at lønn på latin heter salarium, et ord som egentlig betyr salt.
Salt ble vanligvis inndampet i bassenger ved havet, men saltet mat fikk større utbredelse i middelalderen, da Lüneburg i NordTyskland begynte å hente salt opp fra undergrunnen.
Det tyske saltet ble ført til Falsterbo og Skanör ved Øresund, der kjempemessige sildestimer passerte.
Millioner av tønner saltet sild ble deretter eksportert til Europas katolikker, som ikke kunne spise kjøtt på de mange fastedagene.
Saltet fisk ble storindustri i middelalderen.
På kjøl og is: Et kjøleskap kostet det samme som to biler
Virker fordi: Nedkjøling hemmer bakterienes utvikling, noe som utsetter forråtnelsesprosessen.
Forskerne har eksperimentert med kunstig nedkjøling siden midt på 1700- tallet, men oppbevaring av mat ved lav temperatur har blitt brukt i årtusener av jegere som har utnyttet at det er kjølig i jordhull og fjellhuler.
Fra 1500-tallet ble det mote blant Europas herskere å ha sitt eget ishus til matoppbevaring. Husene var dyre i drift, for isen skulle skjæres ut av naturlige ismasser og transporteres langt.
Gjennombruddet kom på slutten av 1800-tallet, da vitenskapsfolk som tyske Carl von Linde oppdaget hvordan kulde kunne produseres ved hjelp av gass sirkulert i et lukket system. Kjølehus ble nå vanlig ved slakteriene i storbyer.
De første kjøleskapene for vanlige husholdninger ble produsert av det amerikanske firmaet General Electric i 1911. Vidunderet kostet rundt 1000 dollar, en sum man kunne kjøpe to biler for. Kjøleskapene var dessuten farlige å ha i hjemmet, for de var fylt med ekstremt brannfarlige væsker.
Fryserne kom i bruk litt senere enn kjøleskapene. Den første butikken med frysevarer åpnet i USA i 1930, men kundene holdt seg unna av frykt for at stedet solgte fordervet mat.
De første kjøleskapene fikk kulden fra en isblokk som måtte hentes utendørs.