På veldig mange områder er mennesker i dagens moderne samfunn mye bedre stilt enn forfedrene våre. Men ett sted ser den rivende utviklingen ut til å ha kjørt i grøften.
Mye tyder nemlig på at den måten vi oppdrar barn på, har så store mangler at den får alarmklokkene til å ringe.
Kanskje må vi vende blikket bakover og la oss inspirere av de metodene jeger-sanker-folk har brukt og fortsatt bruker for å gi barna sine den riktige ballasten her i livet.
Mye mer fysisk kontakt
Evolusjonsbiolog Nikhil Chaudhary har finstudert Bayaka-folket, som er et jeger-sanker-folk i Kongo.
I samarbeid med barnepsykolog Annie Swanepoel har han sammenlignet jeger-sanker-samfunnets oppdragelsesmetoder med de metodene som blir brukt i vestlige industrialiserte og høyt utdannede samfunn. Det har resultert i noen tankevekkende observasjoner.
Blant BaYaka-folket har barna ofte opptil 20 forskjellige omsorgspersoner.
Først og fremst opplever barn i jeger-sanker-samfunn mye fysisk kontakt med de voksne. De blir holdt eller båret i slynge en stor del av dagen, de blir ammet opp til fireårsalderen, og de sover sammen med foreldrene sine gjennom hele barndommen.
Dessuten blir det reagert raskt når de gråter, og det er ytterst sjelden at de får skjenn.
Alle er med på å passe på barna
Riktignok dør om lag 40 prosent av barna i jeger-sanker-samfunn før de fyller 15 år, så her har barn i høyt utviklede samfunn en klar fordel.
Men barn i jeger-sanker-samfunn har mye mer nærkontakt ikke bare med sine egne foreldre, men med andre voksne som fungerer som en form for ekstraforeldre. Hele landsbyen tar så å si del i oppdragelsen. Alle er med på å passe på barna.
«Moderne foreldre får langt mindre hjelp til barnepass fra familien sin eller sosiale relasjoner. Muligheten for å bli hjulpet av andre omsorgsgivere kunne redusert de uheldige effektene som foreldrestress kan påføre kjernefamilien.
Samtidig reduserer det risikoen for fødselsdepresjon, som kan være skadelig for barns trivsel og kognitive utvikling», forklarer Nikhil Chaudhary.
Eldre søsken hjelper også til
En annen ting som er karakteristisk for jeger-sanker-samfunn, er at de eldre søsknene tar seg av sine yngre søsken. Det er eksempler på at barn helt ned til fireårsalderen passer på mindre barn.
I det moderne samfunnet er dette naturligvis ikke mulig siden de eldre søsknene går på skolen, så oppgaven vil vanligvis bli overført til en barnevakt.
«Kanskje burde vi undersøke muligheten for at eldre søsken kunne innta en større rolle som avlastning for foreldrene ved å ta seg av mindre søsken. Det ville kanskje også stimulere egen sosial utvikling», mener Chaudhary.
Lærer gjennom lek og utforskning
En annen tydelig forskjell mellom jeger-sanker-samfunn og moderne samfunn er læringsprosessen. Barn i jeger-sanker-samfunn lærer av hverandre gjennom lek og utforskning. Egentlig er lek og læring det samme.
Ifølge studien til Nikhil Chaudhary og Annie Swanepoel gjør denne læringsmetoden barna både mer robuste og tryggere på seg selv.
Den er også forbundet med mindre stress, og den øker motivasjonen og forbedrer prestasjonene. Imidlertid innrømmer de to forskere at metoden ikke kan overføres til det moderne samfunnet.
Viktig å forske mer på emnet
Det kreves mer forskning for å avdekke forskjeller innen mental helse og barneutvikling i henholdsvis jeger-sanker-samfunn og moderne samfunn som de vestlige.
De to forskerne håper derfor at eksperter på områder som psykiatri og evolusjonær antropologi vil jobbe sammen for å øke forståelsen vår for dette viktige emnet og innarbeide noen av de tingene som har gått tapt, men som faktisk ser ut til å hjelpe.