Fra før til nå: Slik fikk vi varme og energi

Kan Europa holde varmen uten Putins gass? Bør det fyres opp i flere kullkraftverk mens vi finner nye brennstoffleverandører? Det siste året har energiforsyningen vært på alles lepper – men det er ikke noe nytt. Energi har vært mangelvare mange ganger i århundrenes løp.

Etter hvert som vi oppfant dampmaskiner, gatebelysning og biler, økte behovet for energi. Men da de første gasslampene lyste opp Londons gater på begynnelsen av 1800-tallet, skalv ikke befolkningen av frykt for at forsyningene skulle ta slutt. Deres bekymring var mer jordnær: Vil gasslamper eksplodere?

Ville rykter om eksploderende gatelamper sirkulerte i de britiske avisene i 1813 – til stor irritasjon for ingeniøren Samuel Clegg, som var en av opphavsmennene til det nye fenomenet: bygass. Clegg bestemte seg for å demonstrere at gasslamper var helt ufarlige.

Han reiste en stige ved en av Londons lyktestolper og klatret opp med en øks i hånden. Så skar han et hull i gasslampen og strøk av en fyrstikk. Synet fikk folk til å løpe unna i panikk, men ingenting skjedde. En svak flamme lyste bare opp gaten.

Demonstrasjonen gjorde inntrykk, og fra midten av 1800-tallet ble gasslampene alminnelige over store deler av Europa.

Helt frem til midten av 1800-tallet var trevirke menneskehetens viktigste energikilde. For naturen var prisen høy. F.eks. i Romerrikets gruver ble det brukt så mye ved til å smelte malm og utvinne sølv og jern at praktisk talt all skogen i Italia og Hellas forsvant.

I middelalderen var tre så verdifullt at godseierne holdt vakt over skogene sine, og leilendinger fikk bare lov til å samle nedfalne greiner til ved.

Fra cirka 1600 og frem til midten av 1800-tallet var hvalolje en av verdens mest ettertraktede råvarer. Oljen ble hovedsakelig brukt til belysning og som smøremiddel. Både fettet fra spekklaget under hvalens hud og spermasettolje fra spermasetthvalens hode ble utvunnet.

Bruken av hvalolje fortsatte langt inn på 1900-tallet. Bare den amerikanske bilindustrien brukte hvert år 14 millioner liter spermasettolje som smøremiddel i girkasser, helt til det ble forbudt i 1972. Statistikk viser at ca. tre millioner hvaler ble harpunert av hvalfangstskip mellom 1900 og 1999.

På 1850-tallet dukket verdens første boretårn opp. De hentet olje opp fra undergrunnen. I de første årene ble oljen for det meste bearbeidet til parafin, som kunne brennes i de nye parafinlampene.

Fra 1870 gikk petroleum forbi hvalolje som verdens fremste lyskilde.

På begynnelsen av 1900-tallet skapte oppfinnelsen av biler med forbrenningsmotor en økende etterspørsel etter drivstoff utvunnet fra olje: bensin og diesel.

Fra 1960-tallet fikk fyringsoljen innpass. Mange hus ble utstyrt med en 1000 liter stor oljetank og en kjele til å brenne oljen i. Bruk av oljefyr er nå forbudt i Norge, mens ca. 100 000 danske hjem ennå har oljefyr.

Allerede i oldtiden brukte mennesket steinkull til å smi med og i bålfat som leverte varme til hjemmet.

Men det var først da dampdrevne maskiner, lokomotiver og skip ble utbredt i løpet av 1800-tallet at det svarte gullet fra undergrunnen kom til å spille en avgjørende rolle for energiforsyningen.

Det dukket opp kullgruver i industriell skala på alle bebodde kontinenter, og rundt 1900 ble halvparten av energiforbruket vårt dekket av kull.

Arbeidet med å utvinne kull var farlig, og i 1906 kostet Europas verste gruveulykke ikke mindre enn 1099 franskmenn livet. Kullstøv i gruven deres ved grensen til Belgia eksploderte og herjet i cirka 110 km med underjordiske ganger.

I mer enn 1000 år har vindmøller drevet møllesteiner så vi kunne male mel og pumpe opp vann. Men elektrisitet ble først produsert av skotten James Blyths vindmølle i 1887.

Året etter oppfant den amerikanske ingeniøren Charles Brush sin såkalte vindturbin, som produserte 1200 watt. Elektrisiteten opplyste Brushs hjem og drev maskinene i laboratoriet hans i kjelleren. Men vindmøllen var ingen god forretning, sa Brush:

«Prisen på vindturbinen er så høy at det ødelegger regnskapet. Men det gir stor tilfredsstillelse å utnytte en av naturens mest ustyrlige krefter.»

Fra midten av 1800-tallet fikk store deler av Europa gassverk som utvant såkalt bygass av kull. Bygassen ble brukt til gatebelysning. Hver lampe i alle byens gater måtte tennes manuelt, så storbyer som f.eks. London sysselsatte hundrevis av lampetennere.

Gassbelysning ble snart utkonkurrert av elektrisk gatebelysning, som var lettere å vedlikeholde og kunne slås på ved hjelp av en sentral bryter. I stedet ble det brukt bygass i ovner og gassradiatorer i hjemmene.

Naturgass, som mange bruker i dag, ble ikke vanlig i Europa før etter oljekrisene i 1973 og 1979.

Vann fra bekker og elver drev de første maskinene i industrialiseringens barndom. Når møllehjulet dreide, overførte tannhjul og remdrift kraften til f.eks. sagbrukets sager og veverienes vevstoler.

Med oppfinnelsen av den elektriske generatoren på midten av 1800-tallet ble det mulig å omdanne kraft til elektrisitet.

Vannkraft begynte i det små, men i 1881 åpnet det første større vannkraftverket ved Niagara Falls i USA. Anlegget produserte 25 000 kilowattimer (kWh) daglig, men fordi det var likestrøm, kunne Niagara bare forsyne kunder som bodde mindre enn 3 km unna.

Da USAs Hoover Dam ble verdens største vannkraftverk i 1939, produserte det 11 millioner kWh per dag og sendte strøm til Los Angeles 500 km unna.

Under 2. verdenskrig forsøkte USA og Nazi-Tyskland å utvikle atombomber – bare amerikanerne lyktes med prosjektet.

Forskere innså snart at spalting av atomer skapte energi som ikke bare militæret, men også det sivile samfunn kunne ha glede av. I 1951 ble de første forsøkene med elektrisitetsproduksjon utført på en reaktor i Idaho i USA.

Tre år senere sto verdens første atomkraftverk ferdig i Obninsk, 110 km sør for Sovjetunionens hovedstad Moskva. En dampturbin brukte varmen fra kjernespaltingen til å produsere strøm.

I vindutsatte og tynt befolkede områder var vindturbiner den foretrukne løsningen allerede for mer enn 100 år siden. Omkring 1900 var det ca. 1500 vindmøller i Danmark, og amerikanske selskaper fremstilte 100 000 strømproduserende vindturbiner i året da 1. verdenskrig brøt ut i 1914.

Møllene leverte vanligvis strøm til pumpene på amerikanske gårder. Tanken om elektrisitetsproduksjon i stor skala – nok til å forsyne hele byer – kom først i kjølvannet av protestene mot atomkraft på 1970-tallet.

Verdens første vindpark ble bygget i New Hampshire i USA i 1980 og besto av 20 vindturbiner. I dag runder verdens største vindpark, den kinesiske Gansu Wind Farm, snart vindmølle nr. 7000.

Allerede i 1880-årene eksperimenterte forskere som franske Augustin Mouchot med metoder for å utnytte solens energi. I 1884 satte amerikaneren Charles Fritts de første solcellene på taket av et hus i New York, men teknologien var for dårlig til å konkurrere med kull og olje.

Romkappløpet ble teknologiens redning. I 1958 skjøt amerikanerne opp den lille 1,5 kg tunge satellitten Vanguard 1, som ble forsynt med strøm fra solceller. I 1969 åpnet den 48 m høye solovnen Four solaire d’Odeillo, som viste at solenergi kan skape opptil 2500 graders varme – rikelig til å produsere store mengder strøm.

Siden den gang har titusenvis av hustak blitt dekket med solceller, og store solenergianlegg er etablert. På to solrike maidager i 2012 produserte Tysklands solceller nok strøm til å forsyne 50 prosent av tyskerne.