Galleri: Middelalderens dødelige dueller
Ridderduell i glitrende rustninger, blodige sverdklinger og slåsskamp på bare nevene. Se galleriet med middelalderens mangfoldige tvekamper.
Duellanter skulle ifølge reglene kjempe i en lukket arena kalt champ clos.
Uenighet ble avgjort ved duell
Saker om ære og rettslige tvister kunne avgjøres ved duell i middelalderens Europa. Mange fektemestre spesialiserte seg på å trene duellantene til kamp, og noen tilbød seg å være stand in i duellene. En av dem var den tyske fektemesteren Hans Talhoffer. I sine verk om kampkunst gjennomgikk han alskens former for dueller trinn for trinn. Helt fra bredt anlagte ridderdueller i full rustning til simple nevekamper.
De to duellantene tar plass i hvert sitt hjørne av arenaen. Disse adelsmennene skal avgjøre striden med spyd.
Skjold kan både brukes til angrep og forsvar. Med et dødbringende hogg borer en lærkledd duellant spissen av kampsverdet inn i motstanderens buk.
Adelsmenn som har råd til den store utrustningen, kan som i klassiske ridderturneringer kjempe til hest med lanse.
Selv bryting på bare nevene kunne føre til døden. I år 1127 rev en ivrig duellant testiklene av motstanderen slik at han blødde i hjel.
Vanligvis kjemper duellantene med like våpen, men her hugger en sverdkjemper hodet av motstanderen som har forsvart sitt liv med en kamphammer.
Treskjold med spisse ender og trukket med lerret brukes også som angrepsvåpen.
Motstanderne trekker dolkene og bruker de lange knivene til en fektekamp i arenaen.
Hammeren med den spisse kroken river lett en ridder av hesten, men her kjemper to motstandere i lette lerretsklær til fots.
Ingen knep er for nedrige for duellantene. Motstanderen blir drept av et sverd gjennom øyet.
Små kampskjold med pigger avverger sverdhugg, men kan også kveste motstanderen med ett slag.
Guds vilje har skjedd fyllest. En av de stridende er beseiret, og djevelen forlater hans løgnaktige munn.