Varm burger foran mur

Gammel kokebok: Stek burgeren din en uke i skorsteinen

Før McDonald’s’ masseproduksjon spilte skorsteinen en viktig rolle i tilberedningen av en hamburger. Historien om den populære matvaren er fylt med røyk, kaffe og tyskere.

Før McDonald’s’ masseproduksjon spilte skorsteinen en viktig rolle i tilberedningen av en hamburger. Historien om den populære matvaren er fylt med røyk, kaffe og tyskere.

Shutterstock

Burgerens historie begynte for litt over 260 år siden. Ordet hamburger dukker første gang opp i den engelske kokeboken The Art of Cookery, Made Plain and Easy fra 1747. Bokens forfatter, Hannah Glasse, hadde imidlertid ikke karbonader i tankene, men brukte i stedet navnet om en pølse som skulle lages av kjøttdeig, hvitløk og rom.

Før pølsen ble knyttet, skulle den krydres med salt, pepper, nellik, muskat og vineddik. Glasses såkalte Hamburgh sausages skulle så stå i husets skorstein i en uke for å utvikle en røyksmak. Hun anbefalte at hamburgerpølsen ble servert på en brødskive.

Glasse skrev kokeboken fordi hun manglet penger. Hun kopierte en god del oppskrifter, men fikk likevel suksess med verket sitt, som spesielt var rettet mot finere fruer som skulle instruere tjenerstaben sin i matlaging.

Ideen til pølsen i skorsteinen skal hun ha fått fra tyske immigranter som hadde slått seg ned i England. Men hamburgerpølsen ble aldri noen suksess. Derfor må opphavet til den moderne burgeren søkes andre steder enn i England. Som navnet hamburger antyder, spilte tyske Hamburg en viktig rolle.

Hannah Glasses kokebok fra 1747

I tillegg til skorsteinsrøykt kjøtt inneholdt Hannah Glasses kokebok fra 1747 også oppskriften på såkalt svinepudding – en type pølser fra Cornwall. Verket hennes ble århundrets mest leste kokebok.

© Scan: Contributor. Original: W.Wangford c.1777

Havnebyen ved Elben ble et knutepunkt for de seks millioner tyskerne som emigrerte til Amerika på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Før sjøfolk og emigranter gikk om bord, stilte de sulten på kaia med et såkalt sjømannssmørbrød.

Det besto av stekt kjøtt og speilegg mellom to skiver ristet brød. Ved ankomsten til New York skal tyskere i hopetall ha spurt etter denne Hamburg-spesialiteten. Byens kafeer og restauranter forsøkte snart å tiltrekke seg tyske kunder ved å servere en rett de døpte hamburg steak.

Noen burger i moderne forstand var det imidlertid ikke snakk om – kundene måtte nøye seg med en karbonade av kjøttdeig, løk og brødsmuler. Men burgerrevolusjonen i Amerika hadde brutt ut.

Fettete fingre plantet en idé

Matvaren med de tyske anene begynte etter hvert å dukke opp i amerikanske aviser. Chicago Tribune kunne f.eks. i 1887 beskrive hvordan en hamburg steak ble laget.

Verdens første burgerkjede White Castle

Verdens første burgerkjede het White Castle. I 1920-årene kostet burgerne her fem cent.

© Todd Murray

Hvem som tok de neste avgjørende skrittene i utviklingen av hamburgeren, er det stor uenighet om. En populær forklaring er at 15 år gamle Charles Nagreen i 1885 skulle selge kjøttboller på Outagamie County Fair i Wisconsin. Tenåringen innså at kundene hans hadde vanskelig for å håndtere den fettete maten mens de gikk rundt blant tusenvis av andre på markedsplassen.

Nagreen banket derfor neste porsjon kjøttboller flate før han stekte dem. Så la han dem mellom to brødskiver. Ideen sikret tenåringen kallenavnet «Hamburger Charlie».

En rivaliserende forklaring lyder at markedet «Erie County Fair» ble avholdt samme år i byen Hamburg i de østlige delene av delstaten New York.

Under festlighetene solgte brødrene Frank og Charles Menches pølsesandwicher. Da de gikk tom for pølser, måtte de til slakteren, som imidlertid bare hadde kjøttdeig igjen. Brødrene krydret kjøttet med salt, sukker og kaffe og solgte sandwicher smaksatt med ketchup og løk. Måltidet døpte de hamburger – etter byen de befant seg i.

Ifølge Library of Congress skapte den danske immigranten Louis Lassen i 1895 den moderne burgeren.

USAs svar på Nasjonalbiblioteket inneholder en tredje burgerhelt: Ifølge Library of Congress skapte den danske immigranten Louis Lassen den moderne burgeren i 1895. Lassen drev en mobil dagligvarebutikk i New Haven i Connecticut. En dag ba en mann om et raskt måltid, og Lassen stekte en karbonade som han la mellom to skiver ristet brød.

Kort tid etter åpnet burgerbaren «Louis’ Lunch» – og karbonaden i brød gikk sin seiersgang. I løpet av 1920-årene fikk alle amerikanske byer med respekt for seg selv en burgerbar.

I 1921 oppsto historiens første burgerkjede, White Castle, da kokken Walter Anderson fra Kansas møtte forretningsmannen Edgar Walter Ingram. White Castle spredte seg til 16 byer og viste vei for andre som tenkte enda større: brødrene Maurice og Richard McDonald.

McDonald-brødrene åpnet sin burgerbar i 1940, og da mangelen på kjøtt avtok etter andre verdenskrig, skapte brødrene den moderne burgerkjeden med svært rask arbeidsflyt basert på samlebåndsprinsippet.

Voksende pengestabel foran mur
© Shutterstock

Prisen på en Big Mac viser et lands kjøpekraft

Det begynte som en spøk, men prisen på en Big Mac har vist seg å gi et ganske presist bilde av hvor mange penger et lands innbyggere har til rådighet.

I 1986 opprettet den britiske avisen The Economist den såkalte Big Mac Index. Som en spøk sammenlignet avisen prisen på McDonald’s’ verdenskjente burger – for uansett land ble burgeren laget likt og av de samme ingrediensene.

Økonomer ble snart enige om at ideen ikke var så gal i det hele tatt, for Big Mac Index kan gi en rask og ukomplisert pekepinn om kjøpekraft i praktisk talt alle land i verden.

Bedrifter som ikke har råd til dyre analyser, kan bruke indeksen til å anslå hvilken pris de bør ta for en vare når de vil eksportere til nye land. Økonomer døpte den nye metoden burgernomics, for sånt må selvfølgelig ha et fint navn.

Siden 1986 har The Economist oppdatert sin Big Mac Index hvert år, og de seneste tallene viser ikke overraskende at kjøpekraften er høyest i steinrike Sveits, hvor en Big Mac koster 7,30 dollar, mens Sverige og Norge følger like etter. I India er den berømte burgeren billigst. Her koster det bare 1,62 dollar.

Hos McDonald’s ble hamburgere, cheeseburgere og pommes frites pakket nødtørftig inn, og prisen var lav, men kundene elsket de nye tidene. I 1948 hadde kjedens 500 burgerbarer solgt en milliard hamburgere. Suksessen ansporet konkurrenter til å følge etter, og i 1953 oppsto Burger King.

Kundene sto oppreist i 27 år

Rivaliseringen mellom spesielt disse to kjedene førte til flere burger-landevinninger som kundene fortsatt nyter godt av: Fra 1967 fikk McDonald’s-restaurantene bord og stoler slik at kundene kunne sitte der og spise maten. Året etter serverte kjeden den første Big Mac – et hamburgerbrød med to burgere og syltede agurker, løk, saus, salat og smeltet ost.

McDonald’s er i dag verdens største hamburgerkjede med 40 000 restauranter, mens Burger King er nummer to med knappe 18 000. White Castle finnes også fortsatt i de midtvestlige og østlige områdene i USA, hvor kjeden driver knappe 400 restauranter.