Før maskinell produksjon overtok, ble alle tingene vi bruker i samfunnet skapt manuelt av håndverkere.
Et av de mange håndverkene var garving, der huden til nyslaktede dyr ble til lær og skinn som ble solgt til sko- og hanskemakere.
I verkstedet til garveren luktet det sterkt av kjøtt- og fettrester, og garveriene var derfor ofte avgrenset til et bestemt byområde.
Der ble huder lagt i vann og salt i minst 6–8 timer, deretter fjernet garveren kjøttrester med en skinnskrape. Skinnet lå deretter på ny i væske med et ekstra lag salt i 6–8 timer.
Under tørking trakk og bearbeidet garveren skinnet, for ellers ble det mørkt og hardt og kunne brekke. Til slutt smurte han skinnet med eggeplomme og olje.
Men i 1890-årene ble raskere garving med krom vanlig overalt i Europa. Fra at hvert handelssted hadde minst fem garvere, ble håndverket industrialisert og er nå nesten borte.