Brevene var pakket i tre stabler, omviklet med bånd og fortsatt forseglet da Morieux fant dem i arkivet.
Historieprofessor Renaud Morieux forventet å finne en haug med støvete dokumenter da han åpnet arkivboksen i det britiske nasjonalarkivet.
Men innholdet i papiret han nå satt med i hånden, var alt annet enn tørt og støvete.
"Jeg kan knapt vente på å ha deg. Din lydige kone Nanette", sto det på det litt krøllete papiret.
Og brevet var bare ett av mange. Hele esken foran Morieux var full av intime brev - skrifter som han nå leste som den første siden de ble sendt for 265 år siden.
Brevene var bestemt for det franske flåteskipet Galatée, men kom aldri frem.
Syvårskrigen raste, og før postbåten nådde frem til Galatée, ble skipet kapret av den britiske fienden og mannskapet tatt til fange.
De franske myndighetene sendte brevene til det britiske admiralitetet i London slik at de kunne videresende dem til fangene.
Men av ukjente årsaker ble brevene i stedet plassert i et arkiv.
Der ble de liggende helt til Morieux snublet over arkivboksen under arbeidet med en bok om krigsfanger.
Brev gir kvinner stemme
Morieux har nå lest og oversatt brevene, hvorav de fleste inneholder lengselsfulle hilsener skrevet av konene og mødrene til mennene på Galatée.
"Jeg kunne brukt hele natten på å skrive til deg. Jeg er for alltid din trofaste kone. God natt, min kjære venn. Det er midnatt. Jeg tror det er på tide at jeg går til ro", skrev en kvinne til mannen sin.
I sitt lidenskapelige brev til ektemannen Jean Topsent signerte Anne Le Cerf med "din lydige hustru Nanette", antagelig et kallenavn ektemannen hadde gitt henne.
"Jeg tror jeg er på vei ned i graven. Jeg har vært syk i tre uker. Hils Varin (en skipskamerat, red.) Det er bare gjennom kona hans at jeg hører nyheter", skrev en mor, skuffet over at sønnen aldri skrev.
Morieux karakteriserer arbeidet med brevene som "veldig emosjonelt".
Men brevene, hvorav 59 prosent er skrevet av kvinner, tilfører også noe viktig til historieskrivningen, forklarer Morieux.
"Brevene gjør opp med den gammeldagse forestillingen om at krig bare handler om menn. Når mennene var borte, var det kvinnene som styrte økonomien og tok viktige politiske beslutninger", sier han i en pressemelding.