I Japan oppsto et vennskap mellom en japansk professor og en hund som ikke engang døden kunne bryte.
Professor Hidesaburo Ueno kjøpte hundevalpen Hachiko i 1924.
52 år gamle Ueno underviste på universitetet i Tokyo, og han gikk med Hachiko til stasjonen hver morgen.
Hachiko lå og ventet hver ettermiddag når Ueno kom tilbake med toget kl. 15.00, slik at de kunne slå følge hjem.
I mai 1925 kom ikke Ueno med toget. Han døde av en hjerneblødning på universitetet, og på stasjonen ventet Hachiko – forgjeves.
Også neste dag kom Hachiko tilbake og ventet.
Hver dag i ti år tok hunden turen til stasjonen, og han ble berømt i Japan.
Da Hachiko ble funnet død på gaten i 1935, ble han begravet ved siden av sin herre. De to ble endelig gjenforent.