Både den første feiringen av nyttår og det første nyttårsforsettet kan føres tilbake til oldtidens babylonere som levde for rundt 4000 år siden i dagens Irak. Babylonerne feiret imidlertid nyttår i midten av mars, da de holdt akitu – en 12-dagers feiring for å markere at våren omsider var kommet og at nye vekster kunne sås.
Under festlighetene kronet babylonerne en ny konge eller bekreftet sin lojalitet til den sittende kongen gjennom en rekke ritualer. Også gudene ble forsikret om undersåttenes hengivenhet – bl.a. vet vi at babylonerne inngikk en form for pakt der de lovet gudene å oppføre seg som bedre mennesker i det kommende året.
Romerne feiret det nye året med fest, ofringer til gudene og masse nyttårsforsetter.
Romerne flyttet nyttår
Typisk lovet babylonerne å betale ned gjelden sin og tilbakelevere gjenstander de kunne ha lånt i løpet av året. Ifølge babylonerne ville de oppnå gudenes gunst ved å holde ord – eller bli straffet hvis de mislyktes.
Nyttår ble flyttet til 1. januar av den romerske diktatoren Julius Cæsar i 46 f.Kr. Den nye datoen skulle hedre Janus, som var den romerske guden for begynnelse og avslutning. Romerne brukte derfor dagen til å ofre, feire og love Janus at de ville oppføre seg som mønsterborgere i det nye året.