Opprinnelsen til hypnose er tapt i historiens tåke, der magi og helbredelse var virvlet inn i hverandre i form av bl.a. transe og håndspåleggelse. Vår tids hypnose kan imidlertid spores tilbake til den tyske 1700-tallslegen Franz Mesmer. Han mente å kunne skape og overføre en mystisk energi – kalt "dyrisk magnetisme" – til pasientene sine.
Mesmer jobbet bl.a. ved å stirre pasientene i øynene i timevis. Tilsynelatende kom noen pasienter i en transe der energien helbredet dem. Tyskerens tanker ble delt av datidens leger. Mange mente at Mesmer var en svindler, mens tilhengerne trodde at han hadde oppdaget en europeisk pendant til den kinesiske livsenergien, chi.
Ifølge noen leger på 1800-tallet – bl.a. franske Jean-Martin Charcot – var kvinner mer mottakelige overfor hypnose enn menn.
Mystisisme ble droppet
Selv om de fleste leger avviste Mesmers teorier, bygget noen videre på tankene hans. Blant dem var den skotske legen James Braid, som erkjente at Mesmer kunne helbrede, men mente at det ikke var snakk om mystisisme eller overnaturlige evner.
Ifølge Braid mestret Mesmer en psykologisk prosess der han påvirket pasientens tanker, følelser og atferd. Helbredelsen lå derfor hos pasienten selv – ikke hos legen – og kunne bl.a. oppnås gjennom mental konsentrasjon og avslapning. Braid mente at Mesmers mystisisme burde erstattes av rasjonalitet og fornuft – en tilnærming som i stor grad kom til å danne skole for den moderne tilnærmingen til medisinsk hypnose.
