Opprinnelsen til pannekaken fortaper seg i historiens tåke, men folk har trolig laget forskjellige varianter av pannekaker så lenge de har kunnet male korn til mel og blande det med vann.
For eksempel viser analyser av mageinnholdet til steinaldermannen Ötzi, hvis mumifiserte lik ble funnet i Alpene i 1991, at han hadde spist en slags primitive pannekaker før han døde for 5300 år siden.
Grekerne beskrev pannekaker først
De første skriftlige kildene som nevner pannekaker, kommer fra antikkens Hellas, hvor diktere som Kratinos og Magnes nevner det flate bakverket på 400-tallet f.Kr.
«Så kom rykende varme kaker, rett fra ilden, og han skar dem opp og ga hver mann sin porsjon. Disse ble kalt teganites», skriver Magnes om kakene, hvis navn var avledet av tagenon – «stekepanne» på gresk.
De greske pannekakene ble laget av hvetemel, olivenolje, syrnet melk og honning og ble vanligvis servert til frokost. Grekerne laget imidlertid også staitites av speltmel, som ble toppet med honning, sesamfrø og ost og servert som dessert.
Kristne elsket pannekaker
Pannekakens popularitet fortsatte helt frem til middelalderen, da kristne i Europa spesielt unnet seg bakverket på hvitetirsdag – den siste dagen før fasten.
I engelsktalende land ble dagen til og med kalt Pancake Day, fordi lagrene av mel, melk og egg ble tømt og omgjort til stabler med pannekaker før fastens 40 dager med avholdenhet.
Den første kjente oppskriften på pannekaker opptrer i den engelske kokeboken The Good Housewife’s Jewell fra 1585 og består av blant annet mel, fløte, eggehviter og en skvett øl.
I middelalderen var pannekaker spesielt populære før starten på den kristne fastetiden. Her et pannekakebakeri avbildet i 1560.