Blinde kan ha brukt hunder for å finne veien så tidlig som i oldtiden. På et veggmaleri i den romerske byen Herculaneum finnes det en avbildning av en mann med en stokk i hånden som blir ført av en hund i bånd.
Om mannen faktisk er blind er imidlertid vanskelig å fastslå. Det samme motivet er også funnet fra 1200-tallets Kina.
Den første dokumenterte bruken av førerhunder stammer fra et blindesykehus i 1780-tallets Paris som brukte hunder for å hjelpe pasientene.
Førerhunder ble imidlertid først vanlige under 1. verdenskrig, da mange soldater vendte hjem blinde etter å ha blitt utsatt for giftgass.
Den tyske legen Gerhard Stalling la merke til at hans egen hund viste blinde soldater spesiell oppmerksomhet, og åpnet i august 1916 den første skolen for førerhunder i Oldenburg.
Flere byer fulgte etter, som i alt trente ca. 600 førerhunder hvert år.