Oldtidens egyptere var etter alt å dømme de første til å sette tennene i knasende, frityrstekt mat for omkring 4500 år siden. Egypterne brukte spesielt frityrsteking til å lage en populær dessert som besto av deig som ble dyppet i kokende olje og overhelt med honning.
Både olje og honning var kostbare ingredienser, så egyptisk frityrmat var forbeholdt rikets velstående overklasse.
Fra Egypt spredte frityrstekingen seg til områdene rundt og ble populær hos bl.a. romerne, som stekte nesten alt spiselig i olivenolje. Ifølge den romerske kokeboken De re coquinaria ble frityrsteking først brukt av romerne til å steke kylling.
Pommes frites er en av de mest kjente frityrrettene og ble trolig oppfunnet på 1700-tallet.
Støpejern ga frityr til alle
Det var først på 1200-tallet at frityroljen begynte å flyte fritt til Europa. Frityrteknikken vant særlig innpass i de sørlige regionene, hvor fisk ble stekt. Da søreuropeerne senere dro ut på oppdagelsesreiser, tok de frityren med seg til Asia og Den nye verden (Amerika).
Vår tids frityrstekte mat ble født på 1700-tallet, da kokekar i støpejern ble vanlig. Det nye utstyret tålte høyere temperaturer og ble brukt til å lage udødelige frityrklassikere som pommes frites, fiskefilet, fish and chips og fried chicken.
