Den sprø og gyllenstekte kyllingnuggeten startet sin tilværelse som hurtigmatfavoritt i et laboratorium ved Cornell-universitetet i New York.
Her jobbet Robert C. Baker, professor i ernæring og mat, på 1950-tallet for å fjerne en av hodepinene som amerikanske kjøttprodusenter hadde slitt med i årevis.
Produsentene klarte ikke å få kyllingkjøttdeig til å henge sammen under frysing og steking, når bein og skinn hadde blitt fjernet.
Baker utførte utallige eksperimenter i laboratoriet sitt til han til slutt fant den helt riktige fremgangsmåten.
Professoren blandet kyllingkjøttdeig med blant annet eddik og melkepulver før han dyppet kjøttet i en røre laget av egg og mel og slengte det i en panne.
Resultatet ble sprø, velstekte kyllingbiter, som Baker entusiastisk kalte chicken crispies.
I stedet for raskt å ta patent på sin nye metode bestemte akademikeren Baker seg for å dele innsikten sin med omverdenen og sendte oppskriften til hundrevis av selskaper som jobbet med fjørfe.
Kyllingnuggets har fått tenner til å løpe i vann siden 1950-tallet.
Oppfinneren fikk ingen penger
Et av selskapene som fikk størst nytte av Bakers metode, var McDonald’s.
Selskapet satte kyllingnuggets på menyen i 1979 og bidro sterkt til de gylne kyllingbitenes popularitet.
Firmaene tjente enormt på kyllingnuggets, og det anslås at de fortsatt selger rundt 37 millioner kyllingnuggets om dagen.
Baker så aldri så mye som en dollar for oppfinnelsen sin, men det skremte ham ikke. Han fortsatte med å lage ca. 40 andre oppfinnelser for fjørfeindustrien.
Baker beriket derfor også verden med blant annet kalkunbacon, kalkunskinke, kyllingpølser og en maskin for utbeining av kyllinger.