Hver 15. time ble alle priser doblet. Så brutal var hverdagen for ungarerne i årene etter andre verdenskrig, da det østeuropeiske landet ble herjet av verdenshistoriens høyeste inflasjon.
Den økonomiske nedturen begynte da Østerrike-Ungarn tapte første verdenskrig i 1918. Landet ble da delt, og bare rundt 30 prosent av rikets territorium tilfalt den nye ungarske staten.
De fleste av det tidligere storrikets jernbaner, gruver, fabrikker, banker og havner lå utenfor grensene til det nye Ungarn, og landet ble i realiteten forvandlet til en miniputtnasjon.
Ungarske penger var så godt som verdiløse etter 2. verdenskrig.
Inflasjonen løp løpsk
I kjølvannet av oppdelingen fulgte en politisk ustabilitet som fikk verdien på den ungarske valutaen til å falle. Som et mottrekk innførte regjeringen en skatt på 20 prosent på alle verdiene i bankene. Det fikk imidlertid ungarerne til å ta ut alle pengene sine, og samfunnet svømte i kontanter. Regjeringen måtte trykke flere sedler, og i 1923 var inflasjonen 98 prosent per måned.
Men det var ingenting sammenlignet med inflasjonen etter andre verdenskrig, da Ungarn ble plyndret av Sovjetunionen mens landets gullreserver ble smuglet til USA. Den galopperende inflasjonen førte til at prisene doblet seg hver 15. time, og ungarere måtte bruke pengesedler med en pålydende verdi på 100 trillioner.
Økonomien ble omsider stabilisert i 1946, da regjeringen introduserte en ny valuta – forint – tilsvarende 400 kvadrilliarder av den gamle valutaen.