Ferie var frem til 1800-tallet et så godt som ukjent begrep for alle andre enn det høyere, velstående borgerskapet. De fleste vanlige mennesker arbeidet i jordbruket, hvor de i prinsippet alltid var på jobb for å passe gården og dyrene.
Men med industrialiseringen og innvandringen til byene fikk arbeiderne faste arbeidstider, og skillet mellom arbeid og fritid ble trukket skarpere opp.
Etter hvert som arbeiderbevegelsen og fagforeningene ble sterkere, begynte arbeiderne på slutten av 1800-tallet først å få fri på søndager og senere også på lørdager. Deretter fulgte sammenhengende fridager og korte ferier.