Hockeysveisen er imidlertid ikke en moderne oppfinnelse, for allerede på 700-tallet f.Kr. skrev dikteren Homer at noen greske krigere hadde «klippet håret foran, mens det vokste langt bak».
I Roma ble frisyren assosiert med de barbariske stammene som konstant angrep rikets grenser, og håret ble derfor forbudt blant romerske legionærer.
Kanskje nettopp derfor var hårprakten spesielt populær blant unge mistilpassede menn, som jevnlig herjet i gatene og skremte borgerne med sin sinte oppførsel på 500-tallet.
«Foran klippet de håret på hodet til tinningene, noe som – på en meningsløs måte – etterlot håret bak hengende i hele sin lengde», skrev krønikeskriveren Prokopios.
Indianerhår sjokkerte kolonistene
Frisyren var også et symbol på villskap da de første kolonistene i Amerika møtte indianerne. Blant flere stammer hadde det lange nakkehåret åndelig betydning, men for de hvite var frisyren et bevis på at de innfødte var usiviliserte.
«Han var en høy mann med svart hår på hodet – langt bak, foran kun kort», skrev Edward Winslow, en kolonist i Plymouth, i 1622.
Etter hockeysveisens renessanse på 1970-tallet har den utskjelte frisyren fortsatt å vekke forargelse.
Iran forbød for eksempel frisyren i 2010, der ble den stemplet som «uislamsk». Resultatet ble bare at hockeysveisen ble et symbol på opprør, som den hadde vært i årtusener – denne gangen mot prestestyret.
Muligens kan opphavet til uttrykket være at ishockey har vært en utpreget østkantsport. Da sporten vokste i Norge på 1970- og 80-tallet, var langt hår på gutter populært. Det engelske navnet «mullet» kommer derimot fra låten Mullet Head fra 1994 av rapgruppen Beastie Boys.