I en tid uten naturgass, strøm og fjernvarme måtte våre forfedre være både praktiske og kreative for å holde varmen på de kalde vinterdagene.
Først og fremst sørget fortidens mennesker for å ordne hjemmet sitt slik at behovet for varme ble minst mulig. Det betydde at husene vanligvis var små med tykke vegger, lavt under taket og bare noen få vinduer med tykke gardiner. På denne måten kunne huset best holde på varmen fra ildstedet, hvor familien møttes for å varme seg.
Om natten dekket husets beboere seg til med flere lag med dyner og tepper og dro nattluen godt ned over ørene. Hvis de likevel frøs, kunne de holde sengen og føttene lune med et varmebekken – en metallbeholder med et langt håndtak som ble fylt med aske eller glødende kull og lagt under dynen.