Stigen symboliserte galgen og var derfor omgitt av sterk overtro.

© bridgeman

Hvordan oppsto den folkelige overtroen?

Kanskje er du en av dem som ønsker deg noe når du ser et stjerneskudd. Eller du unngår å gå under stiger, eller du la melketennene dine under hodeputen for at tannfeen skulle hente dem. Men har du noensinne tenkt over hvorfor du gjør disse tingene?

28. juni 2018 av Lasse Yde Hegnet

Hvorfor banker vi i bordet?

Hvis noen i overmot påstår at de aldri er syke, vil mange banke tre ganger i nærmeste gjenstand av tre – gjerne et bord.

Ideen om at skjebnens straff for overmot kan avverges ved å banke i noe av tre, stammer fra oldtiden.

Mange av oldtidens folkeslag, særlig kelterne, mente at ånder levde i trærne.

Ved å banke på tre ble åndenes hjelp tilkalt. Overtroen fins med diverse variasjoner i det meste av Europa og USA.

Etter kristen tradisjon skulle treet symbolisere korset eller kirkeinventar av tre.

I oldtiden trodde folk at trær var bebodd av gode ånder – så som alver og skognymfer.

© bridgeman

Hvorfor får vi en mynt når vi mister melketenner?

Tannfeen slik vi kjenner den i dag er en moderne oppfinnelse, men bygger på overtro som går helt tilbake til vikingtiden.

Den gang var tannfé et ord på selve gaven barnet fikk når det fikk sin første tann.

Gaven ble med tiden en mynt som barnet kunne henge rundt halsen som en lykkeamulett.

Dette er trolig opphavet til dagens tradisjon med å få en mynt i bytte for melketenner.

Gudene lyttet ved stjerneskudd

Overtroen om at et ønske formulert under et stjerneskudd vil bli oppfylt, stammer fra den greske astronomen Ptolemaios­.

Rundt 150 e.Kr. skrev han at stjerneskudd oppsto når gudene kikket ned på jorden ute fra rommet.

Derfor var det særlig gunstig å be når man så et stjerneskudd, fordi det betydde at gudene­ var spesielt oppmerksomme.

Ptolemaios mente at stjerneskudd oppsto når gudene kikket ned.

© bridgeman

Hvorfor betyr svarte katter ulykke?

Oldtidens egyptere regnet katten som guddommelig og tilba gudinnen Bastet, som hadde kattehode.

Også vikingene hadde stor respekt for katten. Blant annet mente de at den trakk kjærlighetsgudinnen Frøyas vogn.

Da kristendommen i løpet av tidlig middelalder inntok Europa, ble synet på katten endret dramatisk.

De kristne fryktet katten, som i motsetning til andre dyr kunne se og jage i mørket.

En slik evne mente de måtte skyldes at katten sto i ledtog med djevelen og hekser.

Særlig svarte katter – mørkets farge – ble ansett for å bringe ulykke – spesielt hvis de krysset en vei.

Frykten for svarte katter var så stor at bare det å eie eller mate en svart katt kunne føre til fengselsstraff eller henrettelse.

Også kattene selv ble drept i tusenvis overalt i Europa på grunn av overtroen, som fortsatt hersker i mange europeiske land.

Dyreverngrupper anslo i 2007 at opp mot 60 000 svarte katter blir drept­ hvert år i Italia på grunn av den gamle overtroen.

Kristne mente at katten sto i ledtog med hekser.

© akg-images & bridgeman

Hvorfor får man ikke tråkke på strekene?

Mange barn leker i dag at det ikke er lov å tråkke på strekene mellom hellene på fortauet.

Det kan ha rot i overtro fra middelalderen om at sprekker i veier, gulv og vegger var åpninger til underverdenen og derfor måtte unngås.

Den gamle overtroen fikk et oppsving på slutten av 1800-tallet, da et rasistisk barnerim ble populært i England.

Britiske barn sang: «Step on a crack and your mother’s baby will be black» –

«Hvis du tråkker på en sprekk, får din mor en svart baby»

Hvorfor skal man ikke gå under en stige?

Mange vegrer seg i dag mot å gå under en stige – egentlig ganske fornuftig, for ingen har lyst til å få den i hodet ved et uhell.

Men som oftest er årsaken århundrer gammel overtro.

I middelalderens Europa hadde enhver større by en galge der forbrytere ble hengt. 

Galgeområdet med all sin død og lidelse var omgitt av mye overtro.

Under henrettelsene brukte bøddelen ofte en stige til å komme opp og ned fra galgen.

I trekanten mellom stige og galge hang den henrettede, og folk mente derfor at den dødes ånd lurte nettopp her.

Ifølge overtroen kom folk som gikk under en stige derfor til å bli rammet av enten ulykke eller død.

En annen teori er at en reist stige danner en trekant, som ifølge kristne symboliserte treenigheten – Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Å gå under den ble regnet som blasfemi.

© bridgeman

Hvorfor bærer bruden slør?

Når en brud i dag går opp kirkegulvet, er hun gjerne iført hvitt slør.

De færreste tenker nok over at sløret skyldes over 2000 år gammel overtro.

Oldtidens romere trodde at onde ånder lurte rundt brudeparet i håp om å kunne kaste ulykke over dem.

Særlig bruden var utsatt, og hun ble derfor forkledd med et brudeslør – flammeum – for å lure åndene.

Det fins dessuten en teori om at den senere skikken med at bruden blir fulgt av likt kledde brudepiker også opprinnelig var ment å forvirre, slik at de onde åndene ikke kunne finne bruden.

Skikken med å bære bruden over dørterskelen stammer også fra romerne.

De mente at dørterskelen var oppholdssted for onde ånder.

Åndene kunne ifølge overtroen ta bolig i bruden gjennom fotsålene­. Derfor ble hun båret
inn i huset.

I oldtiden og middelalderen ble bruder regnet som enkle mål for djevler og onde ånder.

© Bridgeman & shutterstock

Hvorfor skal man ikke peke?

Når foreldre forteller barna sine at de ikke må peke, har det rot i gammel overtro.

I middelalderen trodde folk at pekefingeren kunne konsentrere onde krefter i den retningen fingeren pekte.

Da heksehysteriet i Europa­ var på sitt høyeste, kunne kvinner bli arrestert bare for å peke på en person.

Hvorfor sier vi «prosit» når andre­ nyser?

Mange kulturer har en instinktiv respons på nys. Briter sier «Bless you», tyskere «Gesundheit», og nordmenn «Prosit» – latin for «må det være til nytte».

Skikken bunner i gammel overtro. Romerne mente et nys var et varsel om
sykdom eller snarlig død, og sa «Absit omen!» – «Forsvinn varsel!».

I 590 e.Kr. ble pave Pelagius 2. smittet under et pestutbrudd i Roma, og døde midt i et nys.

Det fikk frykten for «det onde nys» til å eksplodere, fordi folk mente nys og pest hang sammen.

Etterfølgeren, Gregor 7., påbød derfor sine undersåtter å be for alle nysende med et «Gud velsigne­ deg» for å avverge­ sykdommen.

Hvorfor bringer det uhell å søle med salt?

Frykten for at det bringer uhell å søle salt, skyldes ifølge noen historier Judas Iskariot.

I Leonardo da Vincis maleri «Nattverden» fra 1498 velter Judas nemlig et saltkar som varsel om at han kommer til å forråde Jesus.

Det er imidlertid sannsynlig at overtroen om salt er langt eldre.

I oldtiden var salt en dyrebar vare som blant annet på magisk vis kunne konservere kjøtt.

Saltet var så kostbart at grekerne kunne kjøpe slaver med det.

Ifølge overtroen kan den lurende ulykken forårsaket av spilt salt imidlertid avverges ved at man kaster litt av saltet over venstre skulder.

Her står djevelen nemlig ifølge tradisjonen og lurer på å slå til, men saltet vil treffe ham i øynene og blende ham.

Kopier fra 1500-tallet av Leonardos maleri av nattverden viser et saltkar ved Judas’ arm.

© Alamy/imageselect

Hvorfor sier vi «prosit» når andre­ nyser?

Mange kulturer har en instinktiv respons på nys. 

Briter sier «Bless you», tyskere «Gesundheit», og nordmenn «Prosit» – latin for «må det være til nytte». Skikken bunner i gammel overtro. 

Romerne mente et nys var et varsel om sykdom eller snarlig død, og sa «Absit omen!» 

I dag er det mest av alt ubehagelig å nyse, og et nys varsler høyst sannsynlig om sykdom eller allergi.

Les mer

Harry Oliver: Black Cats and April Fools: Origins of Old Wives Tales and Superstitions in Our Daily Lives, Metro Publishing, 2006. Rudolph Brasch: How Did It Begin?: The Origin of Our Curious Customs and Superstitions, MJF Books, 1993.

Kanskje du er interessert i