«Sjokket var stort, men jeg følte umiddelbart lettelse. Hodepinen og følelsen av sykdom og andre smerter forsvant med det samme.»
Dette skrev den skotske legen James Currie i 1797, etter at han som en av de første hadde vitenskapelig undersøkt isvannets effekt på menneskekroppen.
Curries konklusjon var at kaldt vann var bra for kroppen – og det var han ikke den første som hadde funnet ut. Allerede i antikken tok legen Hippokrates til orde for den helbredende effekten av kaldt vann, og romerne nøt også en dukkert i sine frigidarium – kaldtvannsbassenger.
Nyere forskning viser at legene fra 1700-tallet hadde rett: Vinterbading er sunt for kropp og sjel.
Isvann kurerte alt
I Vesten ble vinterbading for alvor populært på 1800-tallet, da Currie og andre leger snakket varmt om kaldt vann som behandling mot alle slags plager. Kursteder i Europa og USA begynte snart å skrive ut kaldt vann til syke og svekkede.
Det kjølige nordiske klimaet var perfekt for vinterbading, og her var tankegangen at ikke bare de syke kunne ha godt av en kald dukkert. Vinterbadeanlegg dukket opp mange steder – det første i Danmark, Helgoland, ble innviet i 1885.
Helsefordelene ved vinterbading er fortsatt omdiskutert, men en beviselig effekt er at kulden fører til at produksjonen av proteinet adiponektin øker – noe som reduserer risikoen for diabetes.