Hvorfor hadde kvinner så stor bak på 1800-tallet?

På 1860-tallet dikterte trenden at de store, stive og klokkeformede kjolene som hadde vært svært populære i flere tiår, skulle byttes ut med mykere kjoler som hadde et langt slep.

For å unngå at de store kjolene ble dratt langs gulvet, gjorde kjolemakerne en oppfinnelse som skulle samle og løfte kjolene bak: tournure.

De første utgavene av tournuren besto bare av et stativ av ståltråd som ble bundet rundt midjen på kvinnene. Kjolens løse stoff ble samlet på toppen av stativet.

«Tournuren bør ikke øke bredden på hoftene, men bør skyve kjolen langt bakover og være lang nok til å støtte den halvveis i lengden, slik at kjolen flyter grasiøst i stedet for å falle i en fremtredende puff i midjen», skrev damebladet Peterson’s Magazine i 1873.

Kvinner kunne ikke sette seg ned

Selv om tournuren ble ansett som grasiøs, var den uhyre upraktisk for kvinnene. Den gjorde det vanskelig å bevege seg og så godt som umulig å sette seg ned.

I tillegg utviklet tournuren seg med tiden til et fashion statement, hvor kjolenes bakside ble stadig større og overlesset med pynt i form av folder, rysjer, bånd og sløyfer.

På den måten endte kvinner med å gå i mer og mer overdådige og besynderlige kjoler.

Tournuren gikk av mote rundt århundreskiftet, da moten dikterte at kvinnene skulle kle seg i mindre og mer praktiske kjoler.