Hvorfor putter vi sparepengene våre på griser?

En enkel misforståelse og noen driftige pottemakere gjorde grisen til den foretrukne spareboksen.

En enkel misforståelse og noen driftige pottemakere gjorde grisen til den foretrukne spareboksen.

Shutterstock

At småmyntene våre ofte en­der i en sparebøsse formet som en gris skyldes en språklig forvikling som kan spo­res tilbake til middelalderens ­England.

Her ble de surt oppsparte myntene oppbevart i små krukker som ble gjemt unna. Disse beholderne var ofte laget av leire fordi den var lettere å bearbeide og langt billigere enn metall og tre. Krukkene ble i de fleste tilfeller laget av en rødlig leire kalt pygg (uttalt pugg).

Pygg jars ble til pig jars

På folkemunne ble sparekrukkene kalt pygg jars (pygg-krukker). Utviklingen i det engelske språket gjorde at bok­sta­ven y med tiden gikk fra å være en u-lyd til en i-lyd.

Det betydde at pygg jars på 1700-tallet ble uttalt pig jars (grise-krukker, red.). Snart glemte engelskmennene at navnet på krukkene opprinnelig re­fe­re­rte til typen av leire, og driftige ­pot­te­ma­ke­re begynte å forme sine pengekrukker som griser.

Sparebøsser stammer fra oldtiden

Middelalderens engelskmenn var dog ikke de første eller eneste som puttet penger på sparebøsser. Arkeologiske funn viser at man allerede i oldtiden la penger til side ved å gjemme dem i spesielle beholdere:

  • I den gammelgreske byen Priene er det funnet en sparebøsse fra 100-tallet f.Kr. som har form som et tempel med et lite hull i taket til sparemynter.

  • Pengebeholdere har også blitt gravd ut i flere romerske ruinbyer – bl.a. Pompeii.

  • På øya Java er det funnet mange sparebøsser fra Majapahit-riket, som ek­si­ste­rte fra 1293 til 1527. De var ofte formet som dyr, og villsvinet var det mest populære.