Shutterstock

Hvorfor putter vi sparepengene våre på griser?

En enkel misforståelse og noen driftige pottemakere gjorde grisen til den foretrukne spareboksen.

At småmyntene våre ofte en­der i en sparebøsse formet som en gris skyldes en språklig forvikling som kan spo­res tilbake til middelalderens ­England.

Her ble de surt oppsparte myntene oppbevart i små krukker som ble gjemt unna. Disse beholderne var ofte laget av leire fordi den var lettere å bearbeide og langt billigere enn metall og tre. Krukkene ble i de fleste tilfeller laget av en rødlig leire kalt pygg (uttalt pugg).

Pygg jars ble til pig jars

På folkemunne ble sparekrukkene kalt pygg jars (pygg-krukker). Utviklingen i det engelske språket gjorde at bok­sta­ven y med tiden gikk fra å være en u-lyd til en i-lyd.

Det betydde at pygg jars på 1700-tallet ble uttalt pig jars (grise-krukker, red.). Snart glemte engelskmennene at navnet på krukkene opprinnelig re­fe­re­rte til typen av leire, og driftige ­pot­te­ma­ke­re begynte å forme sine pengekrukker som griser.

Sparebøsser stammer fra oldtiden

Middelalderens engelskmenn var dog ikke de første eller eneste som puttet penger på sparebøsser. Arkeologiske funn viser at man allerede i oldtiden la penger til side ved å gjemme dem i spesielle beholdere:

  • I den gammelgreske byen Priene er det funnet en sparebøsse fra 100-tallet f.Kr. som har form som et tempel med et lite hull i taket til sparemynter.

  • Pengebeholdere har også blitt gravd ut i flere romerske ruinbyer – bl.a. Pompeii.

  • På øya Java er det funnet mange sparebøsser fra Majapahit-riket, som ek­si­ste­rte fra 1293 til 1527. De var ofte formet som dyr, og villsvinet var det mest populære.