Ideen om at man bør gå 10 000 skritt om dagen for å leve et sunt liv, stammer fra 1960-tallets Japan.
Da ble det japanske samfunnet rammet av en helsemani i forkant av OL i Tokyo i 1964, hvor mosjon var det helt store samtaleemnet.
En av japanerne som var opptatt av emnet, var legen Iwao Ohya. Han mente at hans landsmenn beveget seg for lite, og i 1963 beklaget han seg til ingeniøren Juri Kato, som jobbet for klokkeprodusenten Yamasa.
Ifølge legen ville alle japanere blitt betydelig sunnere hvis de bare gikk mer.
Tanken festet seg hos Kato, som umiddelbart satte i gang med å utvikle en skritteller. Den fikk navnet Manpo-kei – «10 000 skritt-telleren» på japansk – og ble lansert i 1965 under slagordet «10 000 skritt om dagen for helse».
De 10 000 skrittene var ikke basert på vitenskap eller forskning. Tallet ble bare valgt av Yamasa fordi det var rundt og lett å huske.
Selskapets reklamefolk mente dessuten at det japanske tegnet for 10 000 (万) lignet en mann som går.
Før de olympiske lekene i Tokyo 1964 kom skrittelleren, som skulle få japanerne til å gå minst 10 000 skritt om dagen, på markedet.
Skrittellingen gikk verden rundt
Reklamekampanjen ble en enorm suksess. Japanerne kjøpte skrittellere i hopetall og dannet utallige gåklubber hvor medlemmene skulle gå minimum 10 000 skritt om dagen.
De 10 000 skrittene ble dermed en allmenn tommelfingerregel og spredte seg fra Japan til resten av verden.
Med tiden har de 10 000 skrittene blitt en så inngrodd sannhet at de fleste moderne skrittellere er forhåndsprogrammert til dette antallet som et daglig mål.
I dag er forskerne enige om at de 10 000 skrittene ikke er helt på villspor. Men nøyaktig antall anbefalte daglige skritt avhenger av blant annet alder og helsetilstand.