Marianis euforiserende vin tok både Europa og USA med storm. Populariteten skyldtes ikke minst at han hadde lokket flere berømtheter til å opptre i annonsene sine.
Blant dem var pave Leo 13., som elsket Vin Mariani så høyt at han alltid bar på en lommelerke slik at han kunne få et løft «i de øyeblikkene da bønnene var utilstrekkelige».
Alkoholforbud ga oss cola
Vin Marianis enorme popularitet førte til etterligninger, og en av dem var Pemberton’s French Coca Wine, som ble tappet av den amerikanske farmasøyten John S. Pemberton i 1885. Han fortalte folk at kokainvinen hans kunne kurere blant annet «hodepine, hysteri og melankoli».
Allerede året etter vedtok imidlertid deler av staten Georgia et alkoholforbud, og Pemberton skiftet ut rødvinen i drikken med kullsyrevann og døpte den om til Coca-Cola. Kokainen ble imidlertid igjen, og drikken inneholdt ca. 9 mg per glass. Til sammenligning inneholder en stripe kokain som sniffes, ofte rundt 50 mg.
Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det klart at kokain faktisk ikke var et mirakelmiddel, men særdeles farlig, noe som satte produkter som Coca-Cola og Vin Mariani i et dårlig lys. I 1904 fjernet Pemberton kokainen fra drikken sin, som imidlertid fortsatt inneholdt koffein og fortsatte å være populær.
Mariani kjempet derimot forgjeves for å holde kokain lovlig. Det mislyktes definitivt i 1914. Samme år døde Mariani, og hans legendariske produkt ble fjernet fra hyllene.