Innvollsorm tok knekken på korsfarere
800 år gammel avføring fra en korsfarerborg på Kypros avslører at de kristne krigerne var kraftig plaget av innvollsorm. I de verste tilfellene ble det fatalt.
Borgen Saranda Kolones tilhørte ridderen Guy de Lusignan, som i 1187 ble tatt til fange av Saladin etter slaget ved Hattin.
Avføring fra korsriddere gransket
Korsfarerne har vært borte lenge, men etterlatenskapene deres vekker stadig oppsikt. Senest har forskere fra University of Cambridge funnet innvollsorm i korsfareravføring på Kypros. De inntørkede restene lå i latrinene i borgen Saranda Kolones, som fra 1192 var base for den franske korsfareren Guy de Lusignan og hans menn.
Parasitteksperten Piers Mitchell og kollegene hans undersøkte den 800 år gamle avføringen under mikroskop, og fant store mengder egg fra blant annet piskeorm og spolorm. Disse har levd i riddernes tarmsystem. Noen få parasitter er ikke farlig, men ifølge Mitchell kunne de være livstruende i stort antall.
Sultne korsriddere døde av innvollsormene
I situasjoner med matmangel - som under beleiringer og ekspedisjoner - ville korsfarere med mange parasitter i tarmene ofte dø av underernæring fordi innvollsorm snylter på det verten har spist. Forskerne antar at korsfarerne ble smittet fordi de levde under uhygieniske forhold, der avføring har kommet i kontakt med matvarer.
Ifølge Mitchell hadde adelsmenn og geistlige som la ut på korstog, like stor risiko for å dø av underernæring og sykdommer som i kamp. For fattige fotsoldater var denne risikoen enda større.