Jobber: Merkverdige historiske arbeidsoppgaver
Oldtidens folk ville trolig undret seg over moderne jobber som datareparatør og kranfører. Men historien rommer arbeidsoppgaver som i dag virker nokså rare. Prestisjefylte oldtidsjobber kan i dag virke uforståelige. Her er ti av de mer spesielle.

De greske gymnasiarkenes jobb besto i å vaske brytere og andre idrettsutøvere og smøre dem inn med olje. Etterpå ventet renhold av arenaen. Det var knyttet enorm prestisje til jobben som var forbeholdt overklassen.
Jobb 1: Gymnasiark
Det var en skitten jobb å være gymnasiark i oldtidens Hellas.
Selve jobben besto i å vaske brytere og andre atleter og smøre dem inn med olje. Rengjøring av kampplassen etter oppgjøret var også en av oppgavene.
Men fordi idrett, og særlig bryting, hadde så høy anseelse i det oldgreske samfunnet, knyttet det seg atskillig prestisje til å være gymnasiark. Faktisk så mye at jobben var forbeholdt overklassen, som slett ikke fikk noen lønn for strevet, men tvert imot ble forutsatt å være velstående nok til å dekke alle utgiftene til brytekampen av egen lomme.
Jobb 2: Armhuleplukker
Borgerne i den bedrestilte delen av oldtidens greske middelklasse tok ikke lett på sin personlige hygiene. De visste godt at armhulene kunne avgi skarpe dunster etter en dags aktivitet i sommervarmen, og at man kunne gjøre noe med dette problemet ved å fjerne hårveksten.
Derfor oppsøkte man med jevne mellomrom en armhuleplukker, en profesjonell yrkesutøver som sørget for at man kunne pleie omgang med andre uten å forårsake pinlig luktsjenanse.
Jobb 3: Delator
I byene i Romerriket fantes det delatorer som hadde som eneste oppgave å sladre om sine medborgere. Det var ingen respektert jobb, men ytterst innbringende kunne den være.
Informantene fikk enten en fast godtgjørelse for hver opplysning, eller en prosentdel av den boten lovovertrederen måtte innbetale til statskassen.
Delatorene holdt derfor helst nøye oppsyn med velstående borgere der det var penger å hente, og historien viser at systemet ble særlig brukt av keisere som Nero og Domitian som allerede i forveien hadde et anstrengt forhold til denne delen av samfunnet.
Jobb 4b: Urinator
I havnebyen Ostia i oldtidens Roma fantes det en gruppe dykkere som kunne gå helt ned til 30 meters dyp. For å klare det hadde de med seg en beholder med luft og ellers ingenting annet. Spesialdykkerens betegnelse var urinator, noe man tror henger sammen med at presset på kroppen på så store dyp fikk dykkerne til å tisse en god del.
Det sto stor respekt om urinatorene, for det var en farlig jobb som av samme grunn også var svært godt betalt. Lønnsnivået gjorde at urinatorene oftest ble brukt når det for eksempel måtte reddes kostbar last fra forliste skip.