I årtusener var kakao bare kjent av indianerne i Amazonas' ville jungel. Men så fikk de høyt utviklede indianerkulturene smaken på kakaodrikken, og snart var kakaobønner Sør-Amerikas dyreste handelsvare.
Bønnene ble brukt som betalingsmiddel og ofret til gudene, mens kakaodrikken var en luksus for konger og yppersteprester.
Spanjoler og portugisere tok kakao med til Europa, og dermed lå veien åpen for en global suksess.
Indianere spiser frukten
Amazonasindianerne unngikk de bitre kakaobønnene.
Genetiske studier av de 22 kjente artene av kakaotrær har vist at de med stor sannsynlighet stammer fra det vestlige Amazonas.
Arkeologer mener at amazonasindianerne har nytt kakaotreets frukter i minst 6000 år. De unnlot å spise de bitre kakaobønnene, men foretrakk det søte, hvite laget under skallet som kakaofrøene er innkapslet i.
Mayaene dyrker kakaotrær
Denne mayagudinnen vokser ut av kakaofrukter.
Indianernes handelsruter dekker store deler av Sør-Amerika, og det vokser frem en helt ny økonomi. Kakaobønner er en av de populære handelsvarene som når mayaenes rike sørfra.
Arkeologiske funn fra Honduras viser at mayaene selv begynner å dyrke kakaotrær mellom 1400 og 1100 f.Kr.
De kaller treet kakaw, et ord som skal bety «det gudene inntar». Mayaene rister sannsynligvis kakaobønnene og tygger dem som nytelsesmiddel og medisin. Kakaobønner brukes også som offergave til gudene.
Kakaobønner blir brukt som penger
Aztekerne krevde skatt betalt i kakao.
Kakaoen er nå utbredt i store deler av Sør- og Mellom-Amerika. Kakaobønnen er så verdifull at det blir vanlig å bruke den som betalingsmiddel. En stor avokado koster for eksempel tre kakaobønner, mens prisen for en kalkun eller en vevd kappe ligger mellom 80 og 100 bønner.
Kakaobønner blir brukt som betalingsmiddel i rundt tusen år. På 1400-tallet, da aztekernes rike er på sitt mektigste, får de tributt fra sine beseirede naboer betalt i kakaobønner. Hvert år mottar de 980 lass. Et lass består av 8000 bønner.
Europeerne oppdager kakao
Sør-Amerika ga spanjolene tobakk, kaffe og kakao.
Kakao er ukjent for europeerne frem til Hernán Cortés erobrer aztekernes rike. Da spanjolene møter kong Montezuma 2. for første gang i 1519, biter de seg merke i at det eneste kongen drikker er en kakaodrikk tilberedt av en personlig tjener. Kongen får drikken servert i et gullbeger, og slurper den langsomt i seg med en gullskje.
I 1544 serveres kakaodrikken for første gang i Europa. Høytstående mayaindianere blir tatt med til Europa, og tilbereder drikken for prins Filip av Spania. Kakao tilsatt sukker blir verdsatt i Spania, men bare de aller rikeste har råd til den nye, eksotiske drikken.
Kakao blir et motefenomen
Fine engelskmenn drakk sin kakao om morgenen.
I hundre år er Spania og Portugal de eneste landene som har tilgang til kakao via koloniene sine. Det er strengt forbudt å eksportere kakaobønner til andre land.
Via erobringer i Karibia får engelskmennene og franskmennene etter hvert kjennskap til det ettertraktede kakaotreet, og de anlegger plantasjer.
I 1657 blir den første kakaosalongen åpnet i London, og den kostbare drikken blir et motefenomen.
Dampmaskiner lager kakaosmør
Industriell bearbeiding gjorde at flere fikk råd til å smake kakaoen.
Frem til den industrielle revolusjon kan vanlige mennesker bare drømme om kakao. Men mot slutten av 1700-tallet blir det bygd mekaniske, dampdrevne møller i Karibia.
Møllene knuser de fettholdige kakaobønnene og omdanner dem til en pasta som kalles kakaosmør. Kakaosmøret blir blandet med melk og sukker. Deretter kan det enten drikkes eller brukes i kaker.
Sjokoladen blir oppfunnet
Van Houten hadde patentet på sjokoladen i ti år.
Nederlenderen Coenraad van Houten tar patent på en metode til fremstilling av rent kakaopulver. Han fjerner bønnens naturlig bitre smak ved hjelp av soda og pottaske.
Van Houten eksperimenterer også med å blande kakaopulver, sukker og kakaosmør og la blandingen størkne. Resultatet er mørk sjokolade.
Sjokolade til alle
Påskeegg av sjokolade ble masseprodusert allerede i 1925.
Da Coenraad van Houtens patent utløper, begynner flere fabrikker å produsere sjokolade i store mengder og mange forskjellige varianter.
I 1847 introduserer det engelske selskapet J.S. Fry & Sons Ltd. verdens første sjokoladeplate.
I 1875 begynner den sveitsiske sjokoladeprodusenten Daniel Peter å blande melkepulver i sjokoladen. Naboen hans, babymatprodusenten Henri Nestlé, deltar i utviklingsarbeidet som ender med lanseringen av en melkesjokolade.
Det nye produktet er en sensasjon, salget tar av, og etterspørselen gjør at det blir etablert flere store kakaoplantasjer i ulike deler av Afrika.