Kjeglegutter, lyktetenner og åtte andre jobber som forsvant
Bowlingkjegler ble satt opp av smågutter, syvsovere ble vekket av menn med lange kjepper, og likrøvere skaffet legene ferske kadavere. Moderne teknologi har revet grunnen bort under mange merkverdige jobber.
Vekkerne dukket opp i Storbritannia ved innledningen til den industrielle revolusjonen da det plutselig ble viktig for britene å komme presis på jobb. Vekkerne var i realiteten menneskelige vekkerklokker som benyttet ulike redskaper, oftest lange kjepper, køller eller blåserør til å vekke kundene med. Jobbene ble færre utover i 1920-årene, men i industribyen Manchester fantes det vekkere i aksjon helt frem til 1950-tallet. Foto: Wikimedia.
Først da kjøleskapet og etter hvert dypfryseren gjorde sitt inntog etter andre verdenskrig, måtte de siste isskjærerne legge sagen på hyllen. Frem til da hadde armeer av isskjærere forsynt store deler av verden med is som ble skåret ut av tilfryste sjøer og vann. Den norske iseksporten var betydelig, og så sent som i 1890-årene solgte Norge hele 500 000 tonn is til utlandet. Foto: Wikimedia.
Før man fant opp radaren, måtte forsvaret stole på soldater med spesielt god hørsel for å finne ut om fiendtlige fly var underveis. Soldatene brukte blant annet såkalte akustiske speil og andre apparater for å lytte seg frem til fiendens motorlyd. De fintfølende ørene ble overflødige etter andre verdenskrig. Foto: Wikimedia.
Nesten alle europeiske storbyer hadde knyttet til seg skarer av rottefangere. Jobben gikk rett og slett ut på å desimere de enorme rottebestandene og ved det å hindre spredning av smittsomme sykdommer. Jobben var ikke helt ufarlig, for rottene ble som oftest fanget med hendene, men det fantes også rottefangere som hadde tatt i bruk hjelpemidler som feller og små hunder. Foto: Wikimedia
I en tid da elektrisk lys i lyktestolpene ennå var fjern fremtid, ruslet lyktetenneren rundt i skumringen og tente bylyktene manuelt. Før strømmen kom, ble gatene opplyst av olje, gass eller stearinlys, og lyktetenneren brukte en lang pinne med en brennende veke i enden til å tenne lyktene med. Om morgenen hadde samme mann jobben med å gå rundt og slukke bylyktene igjen. Foto: Wikimedia
I våre dager foregår tømmertransporten på landeveien. Men før teknologien og infrastrukturen var som nå, ble tømmeret fløtet langs elver til sagbruk og papirfabrikker. Fløterens oppgave var å passe på at tømmeret kom frem, han måtte løse opp tømmervaser og sørge for at stokkene kom mest mulig uskadet frem til avtaksstedet. Foto: Wikimedia
I 1878 ble Emma Nutt fra USA verdens første sentralborddame. Hun og tusenvis av senere kolleger utgjorde navet i all telefonkommunikasjon helt til den teknologiske utviklingen penset dem inn på et sidespor. Deres oppgave var å sørge for at alle samtaler havnet hos de rette mottagerne – en oppgave de samvittighetsfullt utførte helt til rundt 1960-årene. Foto: Wikimedia
Gravrøverne hadde sin storhetstid på 1800-tallet da de ble hyret inn for å skaffe universitetene ferske lik. Dermed kunne medisinerstudentene dissekere og studere likene, som eller var svært vanskelige å få tak i på lovlig måte. Likrøveryrket opphørte i praksis av seg selv i 1830-årene da en ny lov tillot britene å donere sine avdøde slektninger til vitenskapelige formål. Foto: Wikimedia
Utover 1800-tallet ga etter hvert mange amerikanske bedriftseiere sine ansatte lov til å ta i bruk opplesere. Hensikten var å underholde arbeiderne som ofte hadde manuelle og ensformige jobber. Oppleserens godtgjørelse ble samlet inn blant arbeiderne. Det ble lest fra både bøker og aviser – som oftest med tilknytning til radikale miljøer eller fagforeningene. Den siste kjente oppleseren i USA fikk sparken i 1931. Foto: Wikimedia