Motehuset Chanel har aldri sendt en parfyme med navnet No. 4 på markedet.
No. 5 ble trolig til da designeren Coco Chanel ga den russiskfødte parfymøren Ernest Beaux i oppdrag å skape en prøveserie på ti forskjellige dufter.
Coco Chanel hadde møtt Beaux gjennom den russiske storhertugen Dmitrij Pavlovitsj, som hun på det tidspunktet hadde et forhold til. Etter at Beaux avleverte sin prøveserie, utpekte Coco Chanel flaske nummer fem som sin favoritt. Tallet var i tillegg hennes lykketall.
I mai 1921 ga Chanel parfymen til sine nærmeste venner, og den falt tilsynelatende i smak. Deretter ble den utelukkende brukt som en gave de beste kundene i klesbutikken hennes i Paris fikk på kjøpet når de handlet. Også prøverommene ble parfymert med den nye duften – og det gjør de fortsatt i Chanel-butikker verden over.
Parfymen fikk navnet fordi Coco Chanel foretrakk flaske nummer fem i en prøveserie.
Coco Chanel ble lurt
Coco Chanel inngikk i 1924 et samarbeid med den franske forretningsmannen Pierre Wertheimer, som kjøpte 70 prosent av Chanels parfymeeventyr, mens hennes venn Théophile Bader kjøpte 20 prosent. Hun beholdt selv de siste ti prosentene. Etter krigen ble hun lurt og fikk i strid med avtalen bare utbetalt to prosent av profitten. Hun sikret seg aldri mer kontrollen over signaturduften sin. I dag er den fortsatt i Wertheimer-familiens eie.
Parfymen fikk senere legendestatus etter at Marilyn Monroe i et intervju i 1953 kokett avslørte at hun bare hadde på seg et par dråper Chanel No. 5 når hun sov.
Også andre Chanel-parfymer har numre, blant annet No. 19, som ble lansert for å minnes Coco Chanels fødselsdag – 19. august – samt No. 22 fra 1922.
