Motehuset Chanel har aldri sendt en parfyme som heter No 4 ut i handelen.
No 5 kom trolig til verden da designeren Coco Chanel ba den russiskfødte parfymøren Ernest Beaux om å lage en prøveserie med ti forskjellige dufter.
Coco Chanel hadde møtt Beaux gjennom den russiske storhertugen Dmitrij Pavlovitsj, som hun på det tidspunktet hadde et forhold til.
Da Beaux leverte inn prøveserien, pekte Coco Chanel ut flaske nr. 5 som sin favoritt. Tallet var dessuten hennes lykketall.
Coco Chanel (1883-1971) inspirerte kvinner til å gå i enkle antrekk og kvitte seg med de upraktiske korsettene og underkjolene.
Den 5. mai 1921 forærte Chanel sine nærmeste venner parfymen, og den ble godt mottatt.
Deretter ble den brukt som gratisgave til de beste kundene i hennes klesbutikk i Paris.
Også prøverommene ble parfymert med den nye duften – slik de fortsatt blir i Chanel-butikker verden over.
I 1924 inngikk Coco Chanel et partnerskap med den franske forretningsmannen Pierre Wertheimer, som kjøpte 70 prosent av Chanels parfymeselskap mens vennen Théophile Bader ervervet 20 prosent.
Hun beholdt selv de siste 10 prosentene.
Etter krigen ble hun lurt og fikk kun utbetalt to prosent av overskuddet – i strid med avtalen.
Hun greide aldri å gjenvinne kontrollen over sin signaturduft, som fortsatt eies av Wertheimer-familien.
