Korsettet var et populært tema for karikaturtegninger, som denne tegningen fra 1800-1850 viser. 

© Scanpix/corbis

Korsetter: 400 år med innsnøret midje

Korsettet ble bannlyst av leger, som mente at det skadet kvinnens indre organer. Det er imidlertid ingenting som tyder på at korsettet ga varige skader. Men kvinner med korsett hadde lett for å besvime og vansker med å bevege seg.

4. mars 2016 av Birgitte Lindegaard Jensen

Se om du ikke kan få det til 47 centimeter, ellers kommer jeg ikke inn i en eneste av kjolene mine,” stønner Scarlett O’Hara i filmen “Tatt av vinden”, der hun klamrer seg til sengestolpen mens en kraftig tjenestepike strammer korsettet hennes til hun verken kan spise eller puste.

I perioder ble det stramme korsettet lagt for hat av leger, som beskyldte korsettet for å forårsake en mengde lidelser – fra abort via brystkreft til tuberkulose, hysteri og skjev ryggsøyle. Nå tyder ny forskning på at korsettet var bedre enn sitt rykte.

De nevnte sykdommene skyldtes neppe korsettet, men tidstypisk feilernæring og altfor hardt arbeid. Forskerne har heller ikke funnet anatomisk belegg for at kvinner fikk operert vekk de nederste ribbeina.

Skjeletter fra korsettets storhetstid har heller ikke vist tegn på at innsnøring ga varige fysiske men. Tvert imot foldet de sammenklemte ribbeina seg ut igjen når korsettet ble løsnet.

Et stramt korsett hemmet imidlertid pusten og bevegeligheten og ga inntrykk av at bæreren hadde både selvkontroll og aktverdighet – og sarte nerver.

Ettersom kvinnene bare kunne trekke pusten halvveis ned, hadde de lett for å besvime av oksygenmangel hvis de ble utsatt for sterke sinnsbevegelser.

Småjenter ble snørt inn med korsett 

Selv småjenter ble innsnørt i korsett til langt opp på 1800-tallet. Et barnekorsett ble regnet for å være en sunn måte å forsikre seg om at en jente – eller gutt – fikk en rank og verdig holdning.

Mange betraktet det som en gevinst at korsettet gjorde at barn ikke ville leke. I renessansen bar guttebarn korsett helt opp i seksårsalderen.

I lange perioder mente mødre og bestemødre at en ung jente med en smal, korsettert midje lettere ble godt gift. Derfor trosset de legenes advarsler og snørte døtrene inn.

Soldater gikk med korsett

Livvidden ved punkt A og C er 91,5 cm. Ved B er den 61 cm.

© Bodleian Library

Menn i korsett ble utskjelt og ofte latterliggjort i spydige karikaturtegninger. Likevel brukte militærets menn, særlig kavalerioffiserer, iblant et spesielt lærkorsett til å støtte ryggen. Herrekorsetter bar militært klingende navn som “Marlboro”. Også 1800-tallets moteriktige herrer brukte korsett for å oppnå en rank og elegant silhuett. 

Korsetter ble laget i mange forskjellige materialer 

Snøreliv som fremhevet midjen var kjent både i oldtiden og middelalderen. Men først rundt 1550 begynte europeiske skreddere å lage egentlige korsetter av lær, tre og jern til en engere krets av adelsdamer.

Metallavstiverne ble avløst av fleksible avstivere av hvalbarder og kraftige fiskebein, og fra 1800-tallet dessuten indisk gummi, innsydd i stoff.

Korsetter ble sydd for hånd, frem til en produsent i 1868 utviklet en teknikk for å masseprodusere korsetter ved å forme dem med damp over en metalltorso. 

Korsetter rettet skjeve rygger

Korsettet er utstyrt med en brystplate som korrigerer krumming av ryggsøylen mot høyre.

© O'Fallowell, Le Corset: Etude Historique, 1908

Et “ortopedisk” korsett ble utviklet som kur mot blant annet skoliose, en arvelig skjelettsykdom som gjør at ryggsøylen blir bøyd i S-form og hele kroppen trukket skjev. Korsettet rettet opp, eller avlastet, ryggsøylen.

Med tiden flyttet korsettet midjen opp og ned

Timeglassfasongen var idealet frem til jeansmoten­ gjorde sitt inntog.

© Corbis

Motens ideal for kvinneskikkelsen endret seg gjennom århundrene. Renessansens snøreliv klemte brystet flatt. 1800-tallets korsetter gjorde midjen smal og skjøv barmen frem og opp.

Med de løse kjolene på 1920-tallet ble hoftene blikkfang, mens vepsetaljen gjenoppsto med 1940-årenes New Look. Det var først med de stramme dongeribuksene på 1970-tallet at korsettet ble overflødig.

Korsettet kom i dårlig selskap

På 1800-tallet bidro transvestitter og sadomasochister til å gi korsettet dårlig rykte. Flere viktorianske blader beskriver erotisk rollelek, ofte med en kostskole som ramme, hvor menn og kvinner som straff for å være “slemme” ble snørt i superstramt korsett. Det frekke selskapet smittet, og korsettet ble en del av en erotisk mote.

Kanskje du er interessert i