Vegetarisk kosthold og planteprotein - kampanjer som skal få oss til å spise mindre kjøtt og mer grønnsaker - er i vinden. Men det er langt fra første gang kostholdsvanene våre har vært gjenstand for debatt.
For 100 år siden - under første verdenskrig - ble de samme temaene heftig debattert. Og den gang satte Danmark handling bak ordene. Mens Norge og Sverige ensidig satset på rasjonering, la den danske regjeringen også sin elsk på vegetarisk kosthold.
I løpet av få måneder ble 83 prosent av alle danske griser slaktet. I stedet for kjøttkaker ble det mer kål og poteter på middagsbordet.
Bak kostholdsrevolusjonen sto en lege ved navn Mikkel Hindhede. I flere tiår hadde han forsket på sunn mat og kjempet mot europeernes overforbruk av kjøtt og flesk. Med krigens vareknapphet og skyhøye kjøttpriser fikk ideene hans endelig gjenklang hos politikerne.
Befolkningen, derimot, grøsset ved tanken på de rabiate indhedianerne, som tilhengerne av legens kostholdsrevolusjon ble kalt. Bønder og arbeidere fryktet til og med at Hindhedes kosthold ville gjøre dem til sveklinger, slik at de ikke lenger ville være i stand til å gjøre jobben sin.
Kjøtt og flesk ga folket styrke
Mikkel Hindhede (1862-1945) vokste opp på en gård i nærheten av Ringkøbing på Vest-Jylland. I løpet av barndommen formante faren ham:
"Lev nøysomt! Ikke drikk brennevin! Ikke røyk tobakk! Kausjoner aldri for noen!"
Familien Hindhede spiste hovedsakelig poteter, brød og grøt. Disse vanene tok den unge Hindhede med seg da han begynte på medisinstudiet i København etter studenteksamen i 1881. Hindhedes nøysomhet skyldtes ikke bare at han var en fattig student. Han var også overbevist om at kostholdet styrket både kropp og sinn.
"Mitt hell skyldtes etter min mening min sunne livsstil," skrev han senere om utdannelsen, som han fullførte med toppkarakterer. I løpet av de første jobbene sine holdt Hindhede imidlertid tett.
På den tiden mente legestanden at store mengder "kraftig kjøttkost" var det beste svaret på sult og sykdom.
Før i tiden krevde det mye arbeid å bygge en jernbane. Og de fleste leger mente at man ble sterkere av å spise kjøtt.
På slutten av 1800-tallet var arbeiderklassen ofte underernært, for eksempel måtte jernbanearbeiderne fetes opp med store porsjoner kjøtt, egg og melk før de hadde krefter til å trekke sviller og skinner på Nordjylland.
For alle andre enn de mest privilegerte danskene var frykten for å gå sulten til sengs høyst reell.
Hindhede var sin egen forsøkskanin
Etter flere år som allmennpraktiserende lege ble Hindhede ansatt i en ledende stilling på Skanderborg Sygehus. Her kunne han endelig gjennomføre ideene sine og kuttet drastisk ned på pasientenes kjøttrasjoner. I stedet økte han andelen grønnsaker.
Kollegene var forferdet, og snart måtte Hindhede stå skolerett for sykehusets styre, som krevde ham sparket.
Flæsketorvet i København. Det var her den sunne maten kom fra, mente mange på Hindhedes tid.
Alle tanker om å sparke Hindhede forduftet imidlertid, for lokale fastleger påpekte at pasientene deres faktisk følte seg bedre av de mange grønnsakene.
Samtidig eksperimenterte legen med proteininntak på seg selv, sin kone Marie og deres fire barn. Resultatene publiserte han i artikler og tidsskrifter.
Omtalen gjorde Hindhede til et kjent, men lite elsket navn.
Hindhede var for det meste til latter i den brede offentligheten. Den satiriske årboken "Blæksprutten" fremstilte konsekvent Hindhede som en fyrstikkmann.
Den satiriske årboken "Blæksprutten" tegnet Mikkel Hindhede på en tur til Norge, der han møter en bjørn kledd i jakke og hatt. Bildeteksten gjorde det klart at leserne ikke skulle tro på alt Hindhede sa.
Og landets sommerrevyer, med viser som "Hindhedianernes omvendelse", gjorde narr av stakkarene som forsaket stekt flesk til fordel for å leve av linser og kål.
Satiren tok ikke motet fra Hindhede. Tvert imot. Den 29. juli 1906 hoppet han på sykkelen, som så ofte før. Og mens han tråkket i pedalene, tok han en beslutning:
"Det var den kvelden jeg knyttet hendene og utbrøt: 'Nå får det være som det vil. Fra nå av må du legge alt til side for å bruke tiden din på å lære folk hvordan de kan leve sunt og leve lenge.'"
Landet gikk amok i proteiner
Samme år publiserte Hindhede to vitenskapelige artikler. Den ene handlet om fôring av melkekyr, den andre om ernæring til mennesker. I begge tilfeller var konklusjonen den samme: De vitenskapelige anbefalingene for proteininntak var altfor høye.
Faktisk trengte mennesker bare halvparten av de anbefalte 118 gram protein, og dagsrasjonen kunne like gjerne komme fra planter som fra dyr, slo Hindhede fast.
I 1910 skaffet forskningen ham stillingen som leder for det nyopprettede Statens Laboratorium for Ernæringsundersøgelser. Der var han da første verdenskrig brøt ut.
Et norsk ark med rasjoneringsmerker for kjøp av erter. Uten merker kunne man ikke kjøpe rasjonerte varer.
Sjøblokade utløste krise i hele Norden
**Da verdenskrigens første skudd falt, fikk skandinavene føle konsekvensene av konflikten - selv om den foregikk langt unna.
Danmark, Norge og Sverige erklærte seg nøytrale under første verdenskrig (1914-1918), men stormaktskonflikten fikk alvorlige konsekvenser for de tre landene.
Storbritannia og Tyskland forsøkte å sulte hverandre ut - den britiske marinen blokkerte tyske havner, og tyske ubåter jaget skip på kurs mot britiske havner.
Resultatet var at verdenshandelen ble redusert. Krigen til sjøs kostet rundt 3500 skandinaviske sjøfolk livet, og nesten 1500 skip gikk ned. Tapene gjorde det vanskelig for de tre landene å eksportere varer og enda vanskeligere å importere varer som mel, sukker og olje. Varemangel og prisøkninger fulgte i kjølvannet av krigen.
De nordiske regjeringene innførte rasjonering for å sikre at også de fattigste hadde nok å spise. Det var særlig etterspørselen etter kjøtt som eksploderte, ettersom det trengtes til soldatenes feltrasjoner. Det måtte finnes alternativer for å brødfø Norden.
I 1914 var Danmark et jordbruksland med stor kjøtteksport. Hele 2,5 millioner griser og like mange storfe fylte de danske fjøsene. Det lå derfor ikke i kortene at grøt og grønnsaker skulle bli hovedingrediensene i det danske kostholdet de neste fire årene.
En stor del av kjøttproduksjonen ble eksportert. Bare for svinekjøtt var eksportandelen 94 prosent. De største kundene var Storbritannia, som sto for mer enn halvparten, og Tyskland. Snart ble imidlertid handelsrelasjonene i Europa snudd på hodet.
Da første verdenskrig brøt ut i august 1914, gikk Storbritannia, Frankrike og Russland til krig mot Tyskland og Østerrike-Ungarn.
Danmark forble nøytralt, men det beskyttet ikke befolkningen mot de økonomiske konsekvensene av krigen.
Svenske rasjoneringsmerker for sukker, kaffe og flesk. I Norden fortsatte rasjoneringen i flere år etter krigen.
Inflasjonen nådde 17 prosent, og prisøkningene rammet særlig matvarer. De rike hadde råd til å betale ekstra, mens de fattige slet med å få endene til å møtes.
Myndighetene forsøkte å avhjelpe krisen ved å sette tak på prisene og konfiskere mat som skulle ha vært eksportert. Men det hjalp ikke. Noen få måneder ut i krigen hadde prisen på et rugbrød steget med en tredjedel.
Bondemat ble idealet
Danmark hadde importert mel før krigen og slet med å skaffe nok. Det ble sagt at den danskproduserte hveten, med sitt lave gluteninnhold, hadde problemer med å heve og bli til velsmakende brød.
Sammen med sin assistent Signe Jensen satte Hindhede seg fore å bake velsmakende brød av dansk hvete.
Hindhede økte eltetiden og tilsatte kli - skallet rundt hvetekjernen, som inneholder en stor del av kornets proteiner og sunne fettstoffer. Han sendte det ferdige brødet til innenriksminister Ove Rode. Ministeren var begeistret for smaken.
"Allerede etter å ha spist halvparten følte jeg meg så mett …" Anmeldelse av Hindhedes solide bondekost, 1915.
Året etter utkom Hindhedes "Dyrtidskogebog". Oppskriftene var tilegnet "den sparsommelige husmor", skrev Hindhede. Boken inneholdt oppskrifter på velsmakende mat laget av kål, gulrøtter og andre råvarer som folk flest hadde råd til.
Hindhede sørget for at boken fikk presseoppmerksomhet, blant annet ved å invitere journalister til en middag basert på bokens oppskrifter. I etterkant publiserte avisene ingen karikaturtegninger av legen, men roste boken til skyene.
"Jeg forsynte meg av rettene i en mengde som tilsvarer en vanlig middag, og etter å ha spist halvparten følte jeg meg så mett at jeg bare for skams skyld syntes at jeg måtte spise opp. Og da jeg gjorde det, var det fordi hindhedematen smakte så godt," innrømmet en journalist.
Suksessen gikk ikke upåaktet hen. Da tyskerne innførte uinnskrenket ubåtkrig i 1917 og derfor ikke lenger undersøkte handelsskipene, men senket alle de oppdaget, forverret matmangelen i Norden seg. Trusselen om hungersnød fikk den danske regjeringen til å nedsette den såkalte rasjoneringskommisjonen.
Den store massakren på husdyr
I tillegg til å undersøke hva som burde rasjoneres, skulle rasjoneringskommisjonen også gjøre Danmark mer selvforsynt med mat. Hindhede fikk i oppgave å utstede nye kostholdsråd.
"Mer grovt brød (tilsatt kli, red.), mer poteter, mer gryn, mer skummet melk, mindre kjøtt og egg, mindre helmelk", lød hans anvisninger.
De ble grunnlaget for myndighetenes utdeling av rasjoneringsmerker, som skulle sikre en rettferdig fordeling av matvarene.
I begynnelsen av krigen ble handelsskip stoppet og inspisert. Fra 1917 senket tyske ubåter dem uten forvarsel.
For å sikre at det var nok til alle, gikk myndighetene drastisk til verks. Hindhedes forskning hadde tidligere vist at kjøttproduksjon var en ineffektiv måte å bruke landets knappe ressurser på. 80 prosent av planteproteinene gikk for eksempel tapt ved å fôre grisene med korn og andre avlinger først - i stedet for å la menneskene spise plantene.
I løpet av få måneder fikk myndighetene slaktet 83 prosent av landets griser og en tredjedel av kyrne slik at de ikke lenger trengte fôr.
Samtidig spredte Hindhede den nye læren til alle husmødre gjennom heftet "Dyrtidskost samt Kortfattet Ernæringslære". 40 000 gratis eksemplarer ble delt ut.
Nytt kosthold ga økt levealder
Heftet ble like godt mottatt som hans forrige kokebok, skrev den stolte forfatteren etter en foredragsturné i 1918:
"Husmødre viste meg gledesstrålende en full sparebøsse og sa: 'Ja, det har aldri vært så godt med penger som nå i disse dyre tider.’"
Nordmenn overlevde på poteter under krigen. Bildet viser barn og voksne som sanker poteter i 1919.
Poteten kom til heder og verdighet
Nordmenn spiste poteter, sild og flesk - men forbitrelsen over rasjoneringskortene var så stor at et innbrudd på et rasjoneringskontor vakte allmenn begeistring.
Norge møtte krigen med Europas laveste selvforsyning av mat. Nasjonen var avhengig av import av spesielt korn, men krigen gjorde at kornskipene ble senket før de kom frem. Poteten ble redningen, og den årlige innhøstningen ble økt fra 800 mill. kilo til rundt 1200 mill. kilo; et krafttak av de sjeldne.
Norge var heldigere stilt på andre områder. Antall svin og dermed fleskemengden var den samme, og i tillegg hadde vi fet spekesild. Dette var viktig fordi krigen hadde vist at fetthunger var det verste.
Matmangelen førte likevel til spekulasjon og hamstring, og i 1917-18 ble det innført rasjoneringskort for viktige matvarer. Nå rammet også dyrtiden hardt, da leveomkostningene hadde steget med 137 pst. i Norge - mye mer enn i Danmark og Sverige.
Misnøyen førte til protester og dyrtidsdemonstrasjoner. Et innbrudd på Vålerenga rasjoneringskontor vakte regelrett begeistring: Ni tusen sukkerkort, brødkort og kaffekort ble stjålet der.
Da krigen tok slutt kort tid etter, var danskene friskere enn på lenge - spesielt danske menn, som plutselig hadde den laveste dødeligheten i Europa.
De nye vanene varte ikke lenge. Freden betydde økende velstand, og med den økte kjøttforbruket. Mikkel Hindhedes kostholdsråd ble glemt en stund, men fikk en renessanse under depresjonen på 1930-tallet.
På grunn av Hindhedes forskning ble Statens Husholdningsråd opprettet i 1935 (senere Forbrugerinformationen), som på den tiden var verdens første statlige institusjon som ble opprettet for å forske på og informere om sunt kosthold.