1. T-skjorte – Rebeller valgte marinens underskjorte
Da Marlon Brando opptrådte i T-skjorte i En sporvogn til Begjær, beveget den seg bort fra bare å være en underskjorte.
Den amerikanske marinen hadde tenkt seg T-skjorten som en underskjorte, men 50-tallets unge villstyringer brukte den uten skjorte utenpå.
I 1913 begynte den amerikanske marinen å utstyre sine sjøfolk med en enkel, komfortabel og hurtigtørkende kortermet bomullsunderskjorte – forløperen til T-skjorten.
Det var imidlertid ikke før på begynnelsen av 1950-tallet at den for alvor slo gjennom som sivilt hverdagsplagg. Det skjedde da de unge opprørsikonene Marlon Brando og James Dean iførte seg T-skjorter og viste frem musklene i filmklassikere som En sporvogn til begjær og Rotløs ungdom.
Siden 1960-tallet har T-skjorten vært et medium for alle tenkelige budskaper – både politiske og kommersielle. Det begynte på 1960-tallet, da hippiene brukte T-skjorten og dekorerte den med tekster, kreativ batikkfarging eller potettrykk.
2. Gummistøvler – Hertug fant opp multistøvler
Wellingtons tettsittende lærstøvler utviklet seg til gummistøvelen.
Arthur Wellesley, den første hertugen av Wellington, var ikke bare en fremragende soldat og politiker i Storbritannia på 1800-tallet, han var også motebevisst.
Wellesley ba skomakeren sin om å lage en støvel som var hardfør nok til slagmarken og elegant nok til kveldsbruk. Resultatet ble en tettsittende kalveskinnsstøvel med lav hæl, som raskt ble tatt i bruk av overklassens menn. I 1853 tok forretningsmannen Hiram Hutchinson patent på å lage fottøy av gummi og fikk straks suksess da han kopierte Wellesleys støvler.
3. Chinos – Lerretsbukse ble kamuflert
Chinos ble ofte sett blant europeiske reisende som dro ut for å oppdage og utforske ukjente områder.
I begynnelsen av 1800-tallet ble militæruniformer fortsatt holdt i klare farger, slik at venn lett kunne skilles fra fiende på slagmarken. Men den britiske offiseren Harry Lumsden, som var stasjonert i India i 1846, innså snart at den hvite uniformsbuksen hans var ubrukelig som kamuflasje.
Med en blanding av kaffe, karri og morbær farget han stoffet til en lys, brun kakifarge, oppkalt etter ordet for støv på urdu. Fargen var betydelig vanskeligere å få øye på i sandterreng, og den britiske kapteinen Robert Napier uttalte senere at Lumsdens menn var «de eneste soldatene i India som er fornuftig kledd».
Mange andre land tok til seg ideen, også de spanske soldatene som var stasjonert i kolonien Filippinene. Her ble buksene imidlertid døpt chinos etter det spanske ordet for kinesisk siden stoffet kom fra Kina.
Herfra spredte de komfortable lerretsbuksene seg til sivilister og var spesielt populære til besøk i de varme koloniene.
4. Blazer – Dronningbesøk skapte ny mote
Blazeren ses den dag i dag, spesielt som en del av uniformer på f.eks. skoler og fly.
Man vet ikke med sikkerhet hvem som er opphavsmann til blazeren, men John Middleton Waugh, sjef på det britiske krigsskipet HMS Blazer, blir ofte nevnt. Da han i 1837 ble informert om at dronning Victoria ville inspisere skipet hans i nær fremtid, syntes han mannskapet var forferdelig dårlig kledd. Waugh tok en kjapp beslutning om å få sydd nye blå og hvite uniformsjakker med messingknapper.
Dronningen ble imponert, og snart tok andre skip klærne i bruk. På land ble blazeren også et motefenomen, ofte som en del av skoleuniformen.
5. Slips – Fra leiesoldater til Solkongens hoff
Da Ludvig 14. bandt et tørkle om halsen, apet hele hoffet etter ham.
Når det ble snakk om mote på midten av 1600-tallet, kunne ingen måle seg med franskekongen Ludvig 14.
Den unge kongen fikk sansen for den fargerike halskluten noen kroatiske leiesoldater brukte etter at de hadde gått seierrikt ut av trettiårskrigen, og snart gikk alle motebevisste menn rundt med kulørte kluter bundet om halsen med kunstferdige sløyfer.
Motekongens påfunn har, med visse modifikasjoner, holdt seg helt til våre dager, for kravatten, som halskluten ble kalt, utviklet seg i løpet av århundrene til både sløyfen og slipset.
Det slipset vi kjenner i dag, ble oppfunnet av skredderen Jesse Langsdorf fra New York. I 1924 tok han patent på en ny type slips, der stoffet var delt opp i tre deler og klippet på tvers av vevet.
6. Trenchcoat – Regnfrakk kom på moten
Burberrys lange uniformsjakker ble til trenchcoater og snart topp moderne i London.
I 1901 designet klesprodusenten Thomas Burberry en ny regnfrakk for offiserer i den britiske hæren. Den vind- og vanntette frakken var et alternativ til datidens tunge ullfrakker og ga større bevegelsesfrihet.
Frakken fikk sitt store gjennombrudd i 1. verdenskrigs skyttergraver, som den også fikk navn etter: trenchcoaten. Mange veteraner beholdt frakken etter krigen, og takket være trenchcoaten ble Thomas Burberry en av 1900-tallets aller største motekonger.
Frakkdesignet viste seg å være så holdbart at trenchcoaten også ble brukt av bl.a. Storbritannia, Frankrike og Tyskland under 2. verdenskrig. Senere ble frakken erstattet av kortere militærjakker som ga enda større bevegelsesfrihet, men på hjemmefronten levde trenchcoaten videre.