Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Mystiske tegn finnes overalt

Mennesket har alltid omgitt seg med tegn og symboler, som rosen, den franske liljen og pyramiden. Noen tegn har forekommet flere steder i verden og til forskjellige tider – bl.a. hakekorset, som har blitt brukt av både indiske hinduer og tyske nazister.

Shutterstock

I seg selv har den lille, blekgrønne endollarseddelen ikke noen særlig verdi. Lappen, som er vevd av lin og bomull, rekker knapt til en kopp kaffe. Til gjengjeld er den full av symboler og finurligheter:

Hvorfor er det en pyramide på baksiden av seddelen? Hvorfor mangler pyramidens topp? Hva betyr øyet i trekanten over pyramiden? Og er det en edderkopp som gjemmer seg ved siden av det store ettallet på forsiden av seddelen?

Symbolene på dollarseddelen har, helt siden seddelen i sin nåværende form rullet gjennom pressen for første gang i 1957, blitt nøye gransket, og mange tolkninger har blitt lagt fram: Gudstro og visdom, frihetens triumf eller storkapitalens sammensvergelse om å innta verdensherredømme er bare noen av de tydningene seddelen har blitt utsatt for.

Avtaler ble inngått med symbol

Akkurat som rosen, den franske liljen og de andre symbolene avhenger det hele av øynene som ser. Ofte oppdager bare de innviede den skjulte meningen – et trekk som gjør symboler tiltrekkende for medlemmer av hemmelige selskaper og en kilde til mistenksomhet for alle andre.

Mennesker har trolig brukt forskjellige symboler like lenge som de har kunnet uttrykke seg. Hulemalerier er f.eks. symboler som representerer de tingene tegningen forestiller. Selve ordet ”symbol” ble imidlertid først til i oldtidens Hellas.

Når to personer inngikk en avtale, brukte man å rive en gjenstand i to deler i oldtidens Hellas: Deretter fikk partene hver sin del. Når avtalen skulle innfris, kunne man bevise sine rettigheter ved å presentere sin del, som passet perfekt med motpartens.

Delene kaltes symbolon, av symballein, ”å kaste sammen”. Av dette oppsto naturlig nok ordet symbol, da de to delene var et symbol på avtalen mellom de to partene.

Akkurat som i oldtidens Hellas har mennesker gjennom historien brukt symboler til å skape gjenkjennelse og fellesskap. For eksempel bruker apotekere over hele verden en slangefigur, et symbol på Asklepios, den greske guden for legevitenskap, til å markere forretningen som kan gjenkjennes av alle, uansett språk og kultur.

Folk med samme tro og politiske tilhørighet finner hverandre ved å avkode symboler som hammer og sigd, kors, halvmåne og davidsstjerne.Felles for symbolene er at de er velkjente – mange møter vi jevnlig i hverdagen eller gatebildet – men samtidig hemmelighetsfulle.

Ofte har symboler en svært lang historie bak seg, og den opprinnelige betydningen kan ha gått tapt. Den kan også ha skiftet underveis, noen ganger til det stikk motsatte, f.eks. hvis symbolene har blitt brukt under begivenheter som har satt uutslettelige spor.

Symboler styrker moderne kultur

Eldgamle symboler som pyramider, pentagrammer og søyler kaster glans over bygninger, logoer og skulpturer fra moderne tid.

Spesielt kors brakte hell

Hakekorset – et kors med fire bein som er bøyd i rett vinkel – hører til historiens kraftigste symboler.

Når vi møter det i gatebildet – tegnet finnes på en rekke pompøse og nyklassisistiske bygninger f.eks. i Philadelphia Museum of Art og Library of Congress i Washington i USA og Carlsberg-bryggeriet i København – får forbindelsen til nazismen oss til å føle oss ille berørt. Men slik har det ikke alltid vært.

Opprinnelig var hakekorset et symbol på solen, hell og lykke. Historien går helt tilbake til yngre steinalder, viser arkeolo­­-gis­ke funn fra Sør-Europa. I India har arkeologer funnet segl med hakekors laget i årene mellom 3300 og 1300 f.Kr.

Symbolets opp-rinnelige navn, svastika, er sanskrit og en sammensetning av ”su”, ”god”, og ”asti”, ”å være”. Men tegnet er kjent fra hele verden med unntak av deler av Afrika og Mesopotamia. I middelalderen overtok den kristne kirken symbolet.

Adolf Hitler, som i sin selvbiografi ”Mein Kampf” gjør et stort nummer av å fortelle at han selv tegnet hakekorset i den formen det fikk som nazistisk symbol, har sannsynligvis nesten daglig sett symbolet da han som guttunge i en periode gikk på skole i Lambach-klosteret i Østerrike.

Der prydet symbolet murene på bygningen. Også St. Sophia-kirken i Kiev og basilikaen St. Ambrosius i Milano er dekorert med hakekors. Forklaringen på at Hitler valgte hakekorset som symbol skriver seg tilbake til tiden rundt 1870.

Da fant arkeologen Heinrich Schliemann symbolet ved Troja, den mytologiske byen fra den greske forfatteren Homers fortellinger. Schliemann antok at det gamle hinduistiske solsymbolet hadde kommet med en folkevandring fra India.

Etterpå satte han det i forbindelse med lignende tegn funnet på potter som var gravd ut i Tyskland og konkluderte med at det var et gammelt religiøst symbol for ”den ariske rase”, som han mente hadde sitt utspring i India.

Takket være Schliemanns funn gjorde hakekorset rundt år 1900 igjen sitt inntog som lykkebringende symbol og var særlig populært hos alle de våghalsene som risikerte liv og lemmer i tidens nye oppfinnelse: flyet. Mindre modige borgere nøyde seg med å la tegnet prege bygninger og firmalogoer.

Bryggeriet Carlsberg hadde for eksempel et hakekors i bomerket sitt fra 1800-tallet og fram til midten på 1930-tallet. I løpet av den tiden hadde tegnet fått en helt ny betydning.

De nasjonalistiske og antisemittiske bevegelsene som dukket opp i kjølvannet av 1. verdenskrig og depresjonen på 1930-tallet, trengte ikke symboler for hell og lykke. De ville vise handlekraft og styrke.

Høyrekreftene i Tyskland grep begjærlig Schliemanns teorier om den ariske rasens urgamle historie og tok hakekorset som logo. Dette gjaldt bl.a. Thuleselskapet, en hemmelig sammenslutning som skulle bekjempe jøder og kommunister, som ble en forløper for nazistpartiet.

Selskapet holdt møter i en anonym sal, og utenfor samlingene var symbolene tildekket. Det endret seg da nazistene begynte å marsjere i gatene. Hakekorsfanen ble nå – i svarte, røde og hvite farger – et kraftfullt samlingspunkt.

Fasces ble båret av bodyguards som fulgte og beskyttet de øverste romerske embetsmenn.

© The Stapleton Collection/Bridgeman Images

Romersk symbol ble fascistisk

I Tyskland finnes det i dag ikke hakekors, for symbolet er forbudt. I Italia, derimot, finnes det fremdeles mange spor etter Benito Mussolinis fascistiske styre. Mussolini og tilhengerne hans drømte om å gjenreise Romerrikets storhetstid.

I prosesjoner bar italienske soldater en aquila, de romerske legionenes standart, som var formet som en ørn, samtidig som de flittig brukte de symbolske bokstavene SPQR – en forkortelse for den for et fascistisk styre noe misvisende betegnelse Senatus Populusque Romanus – dvs. senatet og det romerske folk.

Mest populært var likevel symbolet for fasces, gjenstanden som har gitt fascismen navn. Fasces var en bunt av bjørkepinner bundet sammen med en rød lærsnor og oppbevart i en sylinder. Ofte stakk en bronseøks eller to opp av bunten.

Fasces var et romersk symbol på enhet – én pinne kan lett knekkes, men ikke en helt bunt – og makt, siden øksen står for muligheten til å utføre dødsstraff. Fasces ble båret i prose- sjoner akkurat som vi i dag bruker flagg, og av lictorer, magis­tratenes livvakter.

Symbolet kan i dag ses på en god del bygninger i Roma, men også andre steder rundt om i verden, f.eks. i seglet til det amerikanske senatet, i Det hvite hus – over døren som fører ut fra kontoret til den amerikanske presidenten, og på Lincoln Memorial i Washington – i de to sistnevntes tilfelle uten økser.

Den amerikanske flyskvadronen VAW-116 og det katolske brorskapet Knights of Columbus bruker fasces som symbol – uten at det har noen tilknytning til fascismen.

Antisemittiske uroligheter under Dreyfus-saken i Paris overbeviste Theodor Herzl om at jødene måtte ha en egen stat.

© Ritzau Scanpix/Shutterstock

Stjerne samlet jødene rundt en nasjonalstat

Theodor Herzl tydde til et kjent symbol blant jøder da han grunnla den sionistiske bevegelsen.

Som ung journalist dekket Theodor Herzl, en ungarskfødt jøde, i 1894 den såkalte Dreyfussaken, der en fransk-jødisk offiser ble uskyldig dømt for spionasje.

Historien fikk Herzl til å konkludere med at jøder bare kunne slippe unna diskriminering ved å få sin egen stat. Tre år senere stiftet han den sionistiske bevegelsen, som skulle virkeliggjøre drømmen om et jødisk hjemland i det bibelske Israel.

Som symbol valgte Herzl davidsstjernen, en sekstakket stjerne dannet av to trekanter. Tegnet har vært forbundet med jøder siden det 3.–4. århundret, men hadde ikke opprinnelig en religiøs betydning. Det passet Herzl godt, for han forestilte seg Israel som en moderne, ikke-religiøs, sosialistisk stat.

Han forestilte seg at statens kommende flagg skulle vise syv davidsstjerner, noe som skulle symbolisere en syv timers arbeidsdag. Israels flagg ble imidlertid utformet med bare én stjerne.

Den franske liljen prydet de franske kongenes våpen og preger mange bygninger og kunstgjenstander.

© Shutterstock

Kongen tok Marias lilje

Mer uskyldig er den franske liljen, eller fleur-de-lis som den heter på fransk, en stilisert iris som preger mange bygninger, våpenskjold samt bruks- og kunstgjenstander. Historisk har blomsten vært knyttet til de franske kongene.

Ifølge overleveringen har den forbindelse til kong Clovis 1. (466–511 e.Kr.), gallernes første kristne konge. Under kroningen av kongen skal visstnok en engel ha kommet ned fra himmelen med en ampuller formet som en fransk lilje.
I den var den oljen som Clovis skulle salves med, og siden da har kongene vært forbundet med både Gud og den franske liljen, forteller legenden. Et dikt fra 1200-tallet forteller hvordan halvmånene i våpenskjoldet til Clovis som ved et under ble byttet ut med franske liljer på en asurblå bakgrunn.

I virkeligheten var den franske liljen et religiøst symbol før den begynte å pryde kongenes våpenskjold. Blomsten sto for uskyld og for jomfru Maria, som malerne tradisjonelt avbilder med liljen i høyre hånd.

Familien til Jeanne d’Arc, den katolske heltinnen fra hundreårskrigen som endte sine dager på kjetterbålet, fikk lov å bruke den franske liljen i våpenskjoldet. Blomsten ble båret av franskmenn over det meste av verden.

Franske liljer preger i dag både de engelske og skotske kronjuvelene, gitteret rundt Buckingham Palace og byvåpenet for flere byer langs Mississippi – et område som tidligere var under fransk herredømme. Også speiderbevegelsen har tatt til seg den franske liljen.

Rosen forbindes ofte med erotikk, men på kristne bilder kan den være symbol på Jomfru Marias kyskhet. De røde bladene er farget av Jesu blod.

© Wallraf-Richartz-Museum/Bridgeman Images/Shutterstock

Rosen betydde taushet

Som irisblomsten har rosen opp gjennom tiden vært tegn på skjønnhet og glede, men den bærer også en sterk symbolsk kraft. Rosen har gjennom historien blitt brukt som en henvisning til Livets tre, et urgammelt symbol på liv og fullkommenhet.

I den gresk-romerske oldtiden ble rosene dyrket på kirkegårdene eller strødd over gravene under rosaliafestene som et symbol på livets kraft og evige fornyelse. Samtidig var rosen et symbol på erotikk, særlig den kvinnelige, og forbundet med elskovsgudinnene Afrodite og Venus.

I kristendommen står rosen derimot for kyskhet, barmhjertighet og kjærlighet. Her er Jomfru Maria den røde rosen, uskyldens rene blomst, med blader som er farget av blodet Jesus blødde på Golgata.

Samtidig står den vakre rosen med de skarpe tornene for lidelsen og for den tunge veien den sanne troende må følge gjennom en verden full av syndens fristelser.

Rosen på bordet kan også være symbol på noe mer jordnært, nemlig en formaning om diskresjon. Ifølge den greske mytologien forærte Afrodite, kjærlighetens og skjønnhetens gudinne, sin sønn, kjærlighetsguden Eros, en rose.

Rosen ga Eros videre til Harpokrates, stillhetens gud, som han på den måten bestakk til å tie om Afrodites mange affærer og om gudenes generelt litt moralsk tvilsomme livsførsel.

I middelalderen var en rose hengt opp i taket under møter mellom betydningsfulle menn fra adel, kirke og kongehus. Den viste at det som her foregikk, var hemmelig.

Mange katolske skriftestoler har også en utskåret rose over skriftestolen. Men rosen som symbol på stillhet, var ikke bare forbeholdt aktverdige institusjoner som kirke, hjem og øvrighet; også mange bordeller hadde roser i taket som tegn på at gjestene kunne stole på vertinnenes diskresjon.

Pyramidetoppen er det ypperste

Rosen ble også brukt som symbol for Rosenkreuzerne, et hemmelig selskap som angivelig skulle ha blitt grunnlagt i Tyskland på 1500-tallet.

Forskerne er uenige om hva rosenkreuzerne egentlig var, og om de i det hele tatt har eksistert. Sikkert er det imidlertid at de i samtiden stod for streben etter viten­skapelig innsikt og åndelig visdom.

For rosenkreuzerne – eller de som oppfant dem – var rosen med sin runde form og strålende kronblader et symbol på solen og dermed på opplysning og kunnskap.

Higen etter kunnskap virket både tiltrekkende og skremmende på middel­alderens mennesker. Kunnskap var også makt, og ingen kunne vite hvilken skremmende innsikt et hemmelig selskap satt på.

Skremmende og fascinerende er også pyramiden. Formen på den går igjen et utall steder, fra den 309 meter høye Shardbygningen i London via pyramidene foran Louvre til firmalogoer for blant andre det amerikanske flyselskapet Delta Air Lines og tobakkfabrikanten Marlboro.

I oldtidens Egypt hadde pyramidene en direkte forbindelse til stjernene siden byggherrene, faraoene, anla dem slik at inngangen vendte mot nord.

På denne måten kunne de cirkumpolare stjernene – stjerner som var så nær polene at de aldri forsvant fra horisonten – ses til enhver tid, og den avdøde faraoen kunne finne veien til det evige himmelrommet.

Pyramidene er også symbol på streben etter det høyeste. Spissen står for det ypperste noen kan oppnå på det vitenskapelige eller åndelige plan eller innenfor en orden eller en organisasjon. Trinnene representerer både verdens struktur og trinnene mennesket må gå for å oppnå innsikt, viten eller forfremmelse.

Det altseende øyet over pyramiden på den amerikanske dollarseddelen står for bl.a. lys og innsikt.

© Shutterstock

Dollaren forteller historie

Pyramiden har siden blitt koblet sammen med perfektibilister, en orden grunnlagt i 1776 i den tyske byen Ingolstadt i Bayern. Ordenen hadde som mål å fremme en kritisk holdning til religion og kirke og streben etter vitenskapelig perfeksjon.

Tankene var i tråd med opplysnings­tidens tanker om individualisme og frihet, og perfektibilistene ble raskt populære. Men mange var mistenksomme i forhold til hemmelighetskremmeriet og fryktet den kunnskapen de innviede perfektibilistene måtte ha.

Ordenen ble forbudt i Bayern etter at den hadde vært i virksomhet i 10 år fordi de var for kritiske overfor Gud og fedreland. Under navnet Illuminati levde de videre i en rekke konspirasjonsteorier, der de står for en tenkt sammensvergelse av bankfolk, forretningsmenn og politikere som vil overta verdensherredømmet.

Konspirasjonsteoretikere – ikke minst i USA – ser spor etter Illuminati overalt, også på dollarseddelen. Pyramiden på baksiden av dollarseddelen har 13 trinn – Illuminati-ordenens 13 trinn, mener de, mens årstallet 1776 skal være året for ordenens grunnleggelse.

Denne tolkningen er likevel en misforståelse. Pyramiden på dollarseddelen har 13 trinn ganske enkelt fordi USA den gangen statene ble grunnlagt besto av 13 stater. Tallet 1776 er året som republikken USA ble grunnlagt.

Den manglende pyramidetoppen har blitt fortolket på forskjellige måter, for eksempel som gammel viten som har gått tapt og som USAs grunnleggere nå vil strebe etter å finne igjen. Og øyet står for lys og innsikt.

Edderkoppen som mange mener å se til venstre for det store ett-tallet foran på seddelen finnes sannsynligvis ikke. De fleste mener at den bare er en del av mønsteret som omgir ett-tallet, trolig for å gjøre det vanskelig for falskmyntnere.

Men uansett hvilke nøkterne historiske forklaringer som ligger bak tegnene på dollarseddelen vil konspirasjonsteoretikere fortsette med tolkningene.

Les også:

Våpen

Når ble hangarskipet oppfunnet?

2 minutter
Andre verdenskrig

Britisk spesialstyrke spredte frykt bak fiendens linjer

15 minutter
Middelalderen

Korstogene: Hellig krig

7 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul