Reiser for fornøyelsens skyld var kjent allerede i oldtiden, da blant annet velstående romere likte å utforske verden. Blant de mest populære turistmålene var kystbyer som Baiae og Pompeii, som hver sommer lokket tusenvis av romere med varmt badevann og et mildere klima enn de lumre, skitne byene. Reisene var imidlertid forbeholdt de rikeste romerne, som vanligvis hadde store sommervillaer i badebyene.
Turisme i moderne forstand oppsto på 1840-tallet, da jernbanenettet ga muligheter for å reise enklere og raskere. Den britiske forretningsmannen Thomas Cook så som en av de første det store potensialet i masseturisme og begynte å tilby pakketurer med transport, kost og losji inkludert i prisen.
I 1860-årene begynte europeiske turister å besøke Egypt for bl.a. å se pyramidene og Sfinksen.
“En gresshoppesverm”
De første reisene fant sted innenlands i England, men i 1855 sendte Cook den første turistgruppen av engelskmenn med tog og skip til Calais i Frankrike. Året etter åpnet han opp for reiser til andre områder i Europa, og i 1860-årene begynte Cook å sende turister til bl.a. USA og Egypt.
Allerede ved masseturismens fødsel møtte fenomenet imidlertid stor kritikk; f.eks. beskrev den tyske advokaten Heinrich Wenzel de engelske turistene som en gresshoppesverm som “krysser Rhinen, Sveits og Italia”.