De første arkeologiske bevisene på låsesystemer er ca. 4000 år gamle og stammer fra Assyria, Egypt og Persia. Dette var mekaniske låser med nøkler laget av tre.
En rekke stifter i forskjellig lengde falt ned i borede hull, og bare nøkkelen med de riktige taggene kunne løfte dem opp igjen. Låsene var treklosser som hadde en lengde på 30 til 60 cm.
Egypterne brukte store låser av tre hvor nøkkelen var en trepinne med stifter av forskjellig lengde.
I 1861 tok amerikaneren Linus Yale patent på en sylinder med en flat metallnøkkel som dem vi kjenner i dag.
Selv om låsen var mindre og mer praktisk enn de gamle trelåsene, bygget den på nøyaktig de samme prinsippene som oldtidens låsesystemer.
Den mekaniske låsens forgjenger besto av reip som ble bundet med så mange knuter at bare fingernemme tyver kunne rekke å løsne dem.
Historien om Aleksander den store og den gordiske knuten er sannsynligvis et eksempel på en slik reiplås.
Knuten befant seg i byen Gordion i Lilleasia, og ifølge legenden ville den som kunne få den opp, herske over hele Asia.
Da Aleksander ikke kunne løse knuten, kappet han den i frustrasjon over med sverdet.