I dag sender lungekreft over en million røykere i graven hvert år. Men frem til 1900-tallet var sykdommen så sjelden at de fleste leger aldri kom i nærheten av den.
Antallet syke økte imidlertid eksplosivt i de første tiårene av 1900-tallet, i takt med at antallet røykere steg, og i 1912 ble britiske Isaac Adler den første legen som ga ut en bok om lungekreft.
Ifølge Adler skyldtes sykdommen trolig «misbruk av tobakk», men han var usikker og «ennå ikke klar til å gi den endelige dom».
Tysk lege skar igjennom
Dommen ble felt i 1929 av tyske Fritz Lickint. Han publiserte en avhandling som statistisk koblet røyking til kreft, og på 1930-tallet ga han ut flere bøker som oppsummerte all forskning på tobakk og konkluderte med at røyking utvilsomt var en årsak til kreft.
Lickints forskning fikk ikke mye gjenklang utenfor Tyskland og ble stort sett overdøvet av nazistenes maktovertakelse og andre verdenskrig.
På 1950-tallet ble Lickints stafett overtatt av britiske og amerikanske forskere, som gjennomførte flere studier som bekreftet den tyske legens teori.
Populære personer opptrådte ofte i reklamer for sigaretter på 1940-tallet – her skuespillerinnen Claudette Colbert.
Politikerne kom på banen
Det endelige nådestøtet mot tobakken kom i 1964, da amerikanske helsemyndigheter offentliggjorde en rapport som hadde analysert 7000 studier av tobakkens påvirkning på kroppen. Konklusjonen var klar: Røyking fører til lungekreft.
Med all tvil ryddet av veien begynte de amerikanske politikerne å dukke opp på banen. I 1965 ble sigarettpakker forsynt med advarsler, og snart fulgte også informasjonskampanjer, forbud mot tobakksreklame på tv og restriksjoner på røyking på bl.a. restauranter og fly.
