Du begynte å erstatte det høflige og formelle De under ungdomsopprøret fra 1965 til 1975.
Før dette hørte De til hverdagsspråket. Unge sa De til voksne, og man var «dis» på arbeidsplassen. Det avslappede du ble bare brukt blant nære venner, familiemedlemmer og barn.
I løpet av 1960-årene ville mange studenter ta et oppgjør med professorenes makt på universitetene, og med foreldregenerasjonens stive samfunn.
De krevde fornyelse og medbestemmelse, og mente at De hadde en gammeldags klang.
Etter inspirasjon fra arbeiderklassens råere omgangstone begynte studentene å si du, og det bredte seg raskt blant unge.
De forsvant gradvis fra skandinaviske språk, men i land som Tyskland og Frankrike er høflighetsformen stadig svært vanlig.
Gjørme, nakne kropper og Peace-tegn. Blant ungdommen på Woodstock-festivalen i 1969 var alle gamle normer bannlyst.